
Litteratur kun om høsten
Grunn: glemte å meldte seg på et seminar
Manglende informasjon om at seminargrupper er obligatorisk for alle grunnfagsstudenter i historie fører til at flere ikke får ta eksamen.
Etter to uker på historie grunnfag fikk Eskil Holtan beskjed om at han ikke får lov til å ta eksamen.
Grunnen er at fristen til å melde seg opp til obligatoriske seminargrupper på historie grunnfag gikk ut 20. august, tre uker før fristen for semesterregistrering. Holtan var for sent ute, og fikk dermed kroken på døra.
– På HF studentinformasjon fikk jeg vite at det bare var å følge forelesninger og så gå opp som privatist, sier Holtan.
Han hadde fulgt forelesninger i to uker, da han fant ut at det ikke er mulig å avlegge eksamen uten å følge seminarundervisningen.
– Hadde studentinformasjonen gitt meg riktig informasjon, kunne jeg begynt på et annet fag. Nå føler jeg at det er det for sent, sier Holtan oppgitt.
Cato Fossum er i samme situasjon. Han kom også i gang to dager etter seminaroppmeldingen.
– Måten de gjør dette på er latterlig. Dette er en snikstenging av faget, sier Fossum.
Beklagelig glipp
Ikke alle som jobber på HF studentinformasjon var kjent med at seminarundervisningen på historie er obligatorisk da Universitas ringte.
– Vi prøver å holde oss oppdatert om endringer i fagene. Stort sett fungerer kontakten mellom oss og instituttene, sier avdelingsleder for HF studentinformasjon Helene Wilberg.
Selv om Wilberg hevder at de har rutine på å henvise studenter til instituttet når det gjelder privatistsaker, skjedde ikke dette i Eskil Holtans tilfelle.
– Det er i så fall en beklagelig glipp fra vår side, sier Wilberg, og legger til at studenter har et egenansvar for å skaffe seg informasjon.
Høyere krav
– Grunnen til at påmeldingsfristen er så tidlig er at undervisningen starter rett etterpå. Det er ikke gunstig for gruppeundervisningen at studenter kommer slengende utover i semesteret, sier undervisningsleder på historie Finn Erhard Johannessen.
Han understreker at studenter må sette seg inn i informasjonen på faget de skal ta på forhånd, og at Kvalitetsreformen nå vil kreve mer av studentene når det gjelder deltakelse og fremmøte.
– Jeg har forståelse for at dette kan føre til vanskeligheter for enkeltpersoner, sier Johannessen.
Han synes imidlertid ikke det er rimelig å lempe på kravene i omstillingsperioden frem til reformen skal være på plass høsten 2003.
I vår søkte Ida Knudsen og Annika Stokke seg inn på det Historisk- filosofiske fakultet (HF) for å begynne på grunnfag litteraturvitenskap. I søkerhåndboka stod det at grunnfaget starter opp i januar. Jentene la derfor andre planer for høstsemesteret. Knudsen meldte seg på et utviklingsprosjekt i Ghana, og Stokke søkte seg inn på retorikk.
I begynnelsen av august fikk de beskjed om at grunnfaget likevel starter opp i høstsemesteret.
– Nå er det for sent å forandre planer. Dette vitner om liten respekt for andres tid, sier Knudsen.
Hun legger til at dette får økonomiske konsekvenser fordi rentene på studielånet begynner å løpe mens hun går og venter på at studiet skal begynne.
Finn på noe annet!
– Vi må bare beklage at informasjonen ikke er fulgt opp i søkerhåndboka. Men informasjonen har ligget ute på Internett siden tidlig på nyåret, sier førsteamanuensis og avdelingsleder for HF studentinformasjon Anne Birgitte Rønning.
Rønning anbefaler studentene det dreier seg om å finne på noe annet i vårsemesteret for så å begynne på den nye bachelorgraden høsten 2003.
FOTO: FREDRIK ARFF
FOTO: FREDRIK ARFF