ROLIGE: Kjemistudentene Liv-Eilisif Kalland og Kristoffer Robin Haug føler seg trygge på laben. -- Sikkerhetsforordningene med tanke hva vi må ha på oss og hvilke stoffer som er farlige er veldig strenge, sier Kalland.

Flere skades på UiO

70 prosent flere skadet seg ved UiO i fjor i forhold til året før, viser nye tall.

Publisert Sist oppdatert

Skader 2005:

  • Mat.Nat: 18, 5 studenter
  • Teknisk avdeling: 11, ingen studenter
  • Medisinsk fakultet: 8, ingen studenter
  • Kulturhistorisk museum: 8, ingen studenter
  • Odontologisk fakultet: 7, 4 studenter
  • Universitetsbarnehagene: 4, 2 barn
  • Humanistisk fakultet: 4, 1 student
  • Juridisk fakultet: 3, ingen studenter
  • Naturhistorisk museum: 3, ingen studenter
  • Sentralarkivet: 3, ingen studenter
  • Bioteknologisenteret: 2, ingen studenter

Seksjon for Helse, miljø og sikkerhet (HMS) ved UiO mottok i fjor 71 interne skademeldinger, mot 42 i 2004.

– En overvekt av de som ble skadet ble enten skadet av kutt og stikk eller ved brudd, brister og forstuinger, forteller nestleder ved Seksjon for HMS, Eva Isaksen.

Av de berørte var 52 ansatte, ti var studenter og fire gikk under kategorien «andre». I tillegg til skadene ble fem nestenulykker rapportert.

Uheldige matematikere

Flest skader skjer ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet (Mat.nat) og ved Teknisk avdeling. De to avdelingene står til sammen for rundt halvparten av skademeldingene. Også Det medisinske fakultet og Odontologisk fakultet har flere innrapporterte skademeldinger enn gjennomsnittet. Nederst på lista befinner Humanistisk fakultet, Det juridiske fakultet og Sentraladministrasjonen seg, med bare tre-fire skader på ett år.

– Skader skjer gjerne ved fakulteter hvor mye praktisk arbeid utføres, spesielt i sammenheng med arbeid og forskning på laboratoriene, sier Isaksen.

Av de mottatte skademeldingene involverer ti studenter. Fire av disse har fått stikkskade på tannlegestudiet eller på kirurgisk avdeling. Tre studenter har opplevd å få kjemikalier på øyet, to studenter kuttet fingeren, mens én student falt i trappa på Georg Sverdrups hus og brakk ryggen.

Gikk på en glassdør

Majoriteten av skadene gjelder likevel ansatte. Tallene viser at de fleste av skadene hos de ansatte er langt mer alvorlige enn hos studentene: En ansatt ved Teknisk avdeling fikk etseskader på tærne mens vedkommende arbeidet med avløp i Fysikkbygningen. En annen snublet i en rullestolrampe i kjellergangen på Farmasøytisk institutt og pådro seg en kneskade. På det Medisinske fakultet gikk en midlertidig ansatt på en glassdør, noe som førte til kuttskade på nesen. Og på Rikshospitalet ble en ansatt innestengt og nedkjølet mens vedkommende skulle hente prøver på et fryserom. På Medisinsk fakultet er dessuten rottebitt en gjenganger.

– Studentene er riktignok mer uerfarne, samtidig får de mer veiledning, og i all hovedsak tror jeg de er mindre utsatte for skader og ulykker, sier Isaksen.

Isaksen understreker at studentene har vedtatte rettigheter i forhold til arbeidsmiljøloven dersom de rammes av skade eller uhell.

– Studentene skal fylle ut skademelding til fakultetet sitt, som igjen har ansvar for å videresende det til oss. Deretter er det Rikstrygdeverket som tar over saken, sier hun.

Isaksen tror økningen i antall skadesaker har sammenheng med økt bevissthet rundt helse og sikkerhet.

– Det skal bli spennende å se tallene for de kommende årene. Det er en kjent sak at skaderapporteringen gjerne går i taket de første årene etter at skadeforebyggende tiltak har kommet i gang. Vi forventer at antall skademeldinger vil øke, men etter hvert kommer vi nok til å se en viss nedgang, sier Isaksen.

Powered by Labrador CMS