Historisk rektorvalg

– Den som på 1960- og 70-tallet hadde begynt å dele ut karameller eller leie inn

musikkorps, hadde ligget tynt an, sier John Peter Collett, leder av Forum for universitetshistorie.

Rektorvalgkampen vi har vært vitne til de siste månedene, er enestående i Universitetet i Oslos (UiO) historie. Antall rektorkandidater er det høyeste noensinne, temperaturen i kandidatdebattene mangler sidestykke, og aldri tidligere har valget vakt så mye oppmerksomhet utenfor campus som i år.

Før 1977 ble rektor valgt på et møte av samtlige professorer ved Universitetet. Selv om studenter og teknisk-administrativt ansatte siden har fått full stemmerett ved rektorvalget, har rektorkandidatene de siste 30 årene nesten utelukkende rettet de stillferdige valgkampframstøtene sine mot de vitenskapelige kollegene.

– Da Kåre Norum drev valgkamp (rektor fra 1999 til 2001, red. anm.), kom han på korte høflighetsvisitter til oss ansatte, forteller Collett.

Første gang det ble gjort forsøk på å mobilisere oppslutning omkring en kandidat, den spede begynnelsen til oppstusset rundt årets valgkamp, var i 1993 da Lucy Smith stilte til valg. Collett beskriver det som et epokeskille. Det lignet likevel ikke på noe av det vi ser i dag:

– De delte ikke ut karameller. Det hele foregikk med akademisk verdighet, og gjerne i Aftenpostens spalter, sier Collett.

Splittet universitet

Valget den gang hadde mange likhetstrekk med årets, ifølge Collett. Inge Lønning hadde sittet sju år som rektor og var kommet opp i harde konflikter om upopulære reformer som blant annet gjaldt innføring av målstyring.

– Vi opplever akkurat det samme nå: en polarisering og en politisering av universitetsmiljøet hvor spørsmål om hvordan vi skal forholde oss til studie- og styringsreformen står sentralt, forklarer Collett.

Nytt av året er, ifølge Collett, at kandidatene har skjønt hvor viktige studentene er og har lært av den forrige valgkampen der sittende rektor Arild Underdal hadde flertallet av de vitenskapelig ansatte mot seg, men studentene og de teknisk-administrativt-ansatte med seg.

Rektor Arild Underdal har merket at temperaturen er høyere nå, enn da han kjempet for fire år siden:

– Det har vært større interesse utenfra i år, særlig fra media, enn det jeg kan huske fra noen tidligere valgkamp. Det har også vært flere møter og debatter, og slik sett har det vært større aktivitet enn tidligere, sier han.

Men alt har ikke vært positivt, mener rektoren:

– Det har vært noen innslag som jeg er litt lei meg for. Det har vært personangrep og forvrenging av andres synspunkter, som vi kunne vært spart for, mener Underdal.

Splittelsen i universitetsmiljøet får konsekvenser for hvordan rektor oppfattes utad, mener Collett:

– Etter dette valget vil rektor stå frem mye mer som en politiker enn han gjorde tidligere, sier Collet at dette vil svekke rektors tyngde utenfor universitetet, at rektor vil bli oppfattet som talsperson for en bestemt fraksjon og ikke institusjonen som helhet.