Inntektsavhengig tilbakebetaling av studielånet
Studentparlamentet ønsker å kjempe for inntektsavhengig tilbakebetaling av studielånet. Men ingen vil ta på seg å regne ut hvor mye dette kommer til å koste.
– Studenter som går ut i dårlig betalte jobber skal ha mulighet til å betale mindre avdrag på lånet, sier leder av velferdskomiteen i Studentparlamentet Irene Tanke.
– Betyr ikke dette at det vil lønne seg å ta seg dårlig betalte jobber?
– Selvsagt er det ikke meningen at ordningen skal gjøre det lønnsomt å tjene lite penger. Det ville jo være helt latterlig. Poenget er at studenter skal kunne velge den utdanningen de ønsker uten å måtte bekymre seg for en dårlig betalt jobb senere i livet, sier Tanke.
Ingen forslag til modell
Noen konkret modell for tilbakebetalingsordningen kan ikke Studentparlamentet vise til ennå.
– Det er fordi vi alene ikke har økonomisk kompetanse til å utarbeide en modell for inntektsavhengig tilbakebetaling, forklarer Tanke.
Hun håper Lånekassen kan ta på seg arbeidet med utformingen av modellen. Men Lånekassen må vente på klarsignal fra Utdanningsdepartementet. Departmentet
på sin side sier at de ikke kan ta stilling til behovsprøvd tilbakebetaling av studielånet før en klar plan foreligger. Dermed har Studentparlamentet per i dag ingen til å utføre de kostbare utregningene.
– Vi håper å kunne samarbeide med fagforeningene om dette fordi tilbakebetaling er noe studentene møter når de går ut på arbeidsmarkedet, sier Tanke.
To modeller
Foreløpig finnes det to modeller for inntektsavhengig tilbakebetaling. Den ene ble utarbeidet av forskningsstiftelsen Fafo i 1986, men ble forkastet fordi den var for dyr. Den andre modellen brukes i Sverige. Begge modellene innebærer at man betaler en viss prosentandel av lønnen hvert år. I Sverige dreier det seg om fire prosent.
– Studentparlamentet ønsker foreløpig ikke å spesifisere hva slags modell man trenger. Det viktigste nå er å rette søkelyset på behovsprøvd tilbakebetaling generelt, sier Tanke.