SKREMMENDE: Susan Arulanantham, styremedlem i Minojur, reagerer på Olav Lægreids uttalelser.

Kritiserer UiO-sensors uttalelse om flerkulturelle jusstudenter: – Skremmende

Advokat og sensor Olav Lægreid hevder at flerkulturelle jurister sliter med å forstå jusen som fag. Minoritetsjurister kaller argumentasjonens hans irrelevant.

Publisert Sist oppdatert

Olav Lægreid, advokat og sensor ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo (UiO), har vært i hardt vær de siste dagene etter at han i Facebook-gruppen «Rettsvitenskap UiO» skrev om sin erfaring med flerkulturelle jusstudenters norskspråklige egenskaper.

Lægreid skriver at for å bli en god jurist trenger man «en helt eksepsjonell forståelse av det norske språk», noe som kan være en utfordring med norsk som andrespråk.

– Det kan synes som at du setter likhetstrekk ved å ha multikulturell bakgrunn og være dårligere i juss enn etniske nordmenn. Mener du det?

– Jeg synes at den måten å si det på er en overforenkling. Men det er greit nok å ta inngangen til temaet på den måten. Mitt poeng er at for å bli jurist må du lese store mengder med tekst. Det sentrale i jussen er å opparbeide en god forståelse av juridisk metode og tenkemåte. For å lykkes med dette må man ha en eksepsjonelt god forståelse av det norske språk, sier Lægreid til Universitas.

Advokatbladet omtalte saken først.

– Samme faglige utgangspunkt

Minoritetsjurister (Minojur), en studentorganisasjon for minoriteter på Det juridiske fakultet, er uenige i at flerkulturelle jusstudenter vil slite i arbeidslivet på grunn av språklige egenskaper.

– Det er klart vist at studenter med minoritetsbakgrunn er dårligere stilt, men det er ikke nødvendigvis på bakgrunn av sine ferdigheter, men på grunn av fordommer i samfunnet. Det er et allment kjent fenomen at man har mindre sjanse til å få et jobbintervju med et utenlandsk navn. Sånn sett stiller studenter med utenlandsk bakgrunn svakere, sier Susan Arulanantham, styremedlem Minojur, til Universitas.

Hun sier videre at alle studenter har samme faglige utgangspunkt, og at kunnskap om andre kulturer kan være til nytte.

– At en person snakker et annet språk enn norsk, og derfor kanskje ikke har like god norsk uttalelse, betyr ikke at vedkommende har hull i kunnskapen. Minoritetsstudenter har kunnskap om andre kulturer og kan bruke den kunnskapen i arbeidet sitt.

DOMUS JURIDICA: Det juridiske fakultet i Oslo så seg nødt til å kommentere saken på sin Facebook-side.

Det juridiske fakultet i Oslo skrev i etterkant av debatten på sin Facebook-side at rasisme og diskriminering ikke skal forekomme ved fakultetet, og skrev videre at:

«Vi ønsker å presisere at likestilling og mangfold er temaer fakultetet er veldig opptatt av. Vi vil arbeide videre med disse temaene – blant annet i dialog med studentorganisasjonene.»

– Gjelder ikke bare flerkulturelle

Lægreid sier at det ikke bare er flerkulturelle jusstudenter som vil ha vanskeligheter med å oppnå suksess i faget.

– Juridisk metode er vanskelig for alle studenter uavhengig av bakgrunn. Også norske studenter sliter ofte med å knekke koden i faget. Men jeg vil nok si at man har et bedre utgangspunkt med norsk som førstespråk og når man har vært flink på videregående skole, påpeker han.

Beskyldt for å diskriminere

I et nytt Facebook-innlegg skriver Lægreid onsdag at noen har bedt ledelsen om å unngå å bruke ham som sensor ved Det juridiske fakultet.

«Hvis ledelsen gir etter for en lynsjemobb som viser et tilnærmet fravær av interesse for den opprinnelige trådens egentlige problemer, har vi for tiden en ledelse som lar seg presse av mindrevitende studenter og gjør seg til værhaner for den til enhver tid gjeldende politiske korrekthet. Det nekter jeg å tro at vi har», skriver han i innlegget.

Han skriver videre at rasisme ikke bekjempes ved å frata noen jobben sin.

«Jeg er faktisk på deres lag, men dere må slutte å rope så høyt. Det hjelper ikke, og det ødelegger bare framdriften i debatten. Som jusstudenter skal dere faktisk øve på å analysere, tenke og argumentere, og da både bredt og nyansert. Det gjenstår mye slik øvelse for flere av dere.»

– Er du overrasket over at du er blitt forstått sånn som du har blitt?

– Nei, det er jeg ikke. Nesten uansett hvordan man formidler denne tematikken, så vil det være mulig å bli misforstått. Utgangspunktet er at det er en veldig sensitiv tematikk. Dette er som å stikke hånden inn i et vepsebol. Men jeg er skuffet over at så mange har sett så snevert på det jeg har skrevet, sier Lægreid.

Han sier videre at han har blitt kalt rasist og blitt beskyldt for å diskriminere, noe han reagerer svært negativt på.

– Det jeg har sagt, er ikke et uttrykk for rasisme, sier han.

Les også: Ekstralån eller dagpenger? Dette kan du ha krav på under korona­krisen

– Skaper uro

Minojur reagerer på hvordan sensoren har valgt å ordlegge seg, og sier at poengene hans faller igjennom.

– Vi synes det er veldig skremmende. Det vi reagerer på, er at en person som er sensor på fakultetet, innehar sånne meninger og ordlegger seg slik på et forum for studenter. Det synes vi er litt ekkelt. Vi i Minojur vet at sånne mennesker finnes, og at de er godt inne i jussen. Det er ikke greit å uttale seg slik, og man mister litt respekten for ham. Han hadde nok noen poenger i sitt tilsvar til den opprinnelige posten, men de faller litt igjennom, sier Arulanantham.

Studentorganisasjonen legger også vekt på at de fleste av de han beskriver, er født i Norge med norsk som førstespråk, og at argumentasjonen hans alt der faller igjennom som irrelevant.

– Gjennom både vervet mitt i Minojur og gjennom studieløpet på universitetet kjenner jeg flere studenter med norsk som andrespråk som gjør det kjempebra i jussen. Å kunne flere språk åpner opp for mange flere muligheter, sier Arulanantham.

Hun sier videre at Lægreids uttalelser skaper en uro rundt hvorvidt bakgrunnen din kan gi utslag for eksamenskarakteren.

Lægreid svarer slik på kritikken fra Minojur:

– I denne debatten er jeg blitt kritisert for å basere meg på egen erfaring, egne observasjoner og hva studenter forteller meg. Dette skal visstnok være et mindreverdig faktagrunnlag, og det er det jo sammenlignet med mer systematiske studier, men det ser for meg ut til at Minojur faktisk har bygget en god del av en organisasjon på samme type grunnlag. Jeg ser ikke annet enn postulater basert på anekdotisk erfaring i det Minojur her hevder.

Les også: Disse studentene faller utenfor regje­rin­gens krisepakke: –⁠ Det virker som at de gir litt f

Powered by Labrador CMS