Ledervalg i NSO:
Innstilt som Norges mektigste student

At valgkomiteen foreslår henne som leder, kom som en hyggelig overraskelse på Aas.

– Det ligger jo mye arbeid bak denne innstillingen, så det er veldig stas! Jeg vil gratulere alle som er innstilt, og gleder meg til å se hvordan det går på landsmøtet.

For selv om det kan være en fordel å innstilles, er Aas klar over at det er landsmøtet som velger ny leder. Og de to foregående landsmøtene, har landsmøtet valgt å ikke følge komiteens innstilling.

– Men i år har vi en veldig flink valgkomite, som jeg har stor tillit til, så dette er virkelig et stamp of approval.

Ukjent gigant

Blir hun valgt til leder, har Aas særlig lyst til å synliggjøre organisasjonen for de rundt 270.000 studentene de representerer.

– Det er alt for få i den generelle studentmassen som har hørt om NSO, og som opplever at NSOs arbeid har noe å si for dem. Det vil jeg endre på.

Hun kaller det en utfordring at man skal snakke på vegne av studentene, når såpass få av dem kjenner til organisasjonen.

– Hvis folk ikke har hørt om NSO, så gjør man noe feil. Enten tar man ikke opp de rette sakene, eller så gjør man det på en måte som ikke resonnerer med dem man snakker for.

Aas forteller videre at studentpolitikere ofte kan være kjappe på å avvise saker.

– Man er veldig rask til å si «dette er ikke en studentsak, så dette skal vi ikke diskutere».

Hun bruker både internasjonal solidaritet og EU-debatt som eksempler. Samtidig kan mindre saker ta for mye fokus. Hun nevner blant annet snevre fagpolitiske saker.

– Veldig snevre studentsaker. Det er jeg litt lei av å diskutere.

Vanskeligsolgt virkelighetsbilde

For å lykkes med å styrke organisasjonen, fremhever Aas noen egenskaper NSO-lederen bør ha.

– Jeg tror det er veldig viktig å være tydelig, og samlende, for å samle både medlemslagene og studentmassen generelt. Særlig i perioden vi går inn i nå. Også er det lurt å være konstruktiv og strategisk i tillegg.

Aas mener vi går en tid i møte, hvor studentene må samles for å påvirke politikere og folkeopinionen.

– De eldre ser kanskje på å det være student som å være i førstegangstjenesten. Man romantiserer det. Selv om det var tungt da man sto i det, ser man tilbake på det som sine beste år, og glemmer hvor tøft det var.

Hun trekker frem at mange ikke kjøper det virkelighetsbildet man prøver å selge inn som en av NSOs største utfordringer.

– Som at studenter har det tøft, sliter med å betale regninger, og kan ha det tøft psykisk. Da tror jeg det er ekstra viktig å stå samlet sammen som en studentbevegelse. For å få frem at det er sant.

KI-debatt på avveie

Bortsett fra viktigheten av studiestøtta, nevner Aas KI som en av hennes fanesaker frem mot valget.

– Jeg er så lei av at debatten stort sett går på fusk, og overvåkning under hjemmeeksamen. Man kunne tatt mer aktiv styring i debatten, og snakket om hvordan KI kan spille inn på sosial mobilitet, for eksempel.

Hun tenker for det første at KI-verktøy kan være gode midler for studenter som trenger mer oppfølgning, og ikke får det hjemmefra. Men ikke minst fremhever hun at sosioøkonomisk bakgrunn spiller inn på hvem som trenger det i undervisning.

– Uten opplæring er det de ressurssvake studentene som faller fra med en gang.

Aas ønsker derfor at opplæringen i KI blir mer målrettet til hvordan vi kan dra nytte av den, og kan se for seg at den får plass i læringsplanene.

– Det er også en kjempespennende KI-diskusjon om det er alt i læringsplanene vi fortsatt trenger å ha undervisning i. Hvis noe kan løses helt fint med KI: Trenger vi da å lære det?

Hun trekker frem eksamener hun har hatt i spesifikke metodeverktøy, som KI kunne løst fint i dag, og mener at man derfor kunne hevet nivået på det man lærer.

– Istedenfor å bare bruke det kan man drøfte rundt det, og diskutere. Det er der jeg synes høyere utdanning skinner. Så jeg tror KI er et breaking point for høyere utdanning.

Derfor tenker Aas at NSO bør sette et tydeligere preg på debatten.

– Der har NSO kanskje i for stor grad vært reaktive, mens de burde ha vært proaktive.

Seire eller feire

– Hva gjør du hvis du vinner valget, da?

– Da feirer jeg vel som bare det, før en tre månedersperiode med veldig bratt læringskurve. For det er jo veldig mye jeg ikke kan!

– Og du tror ikke det vil være noe problematisk?

– Nei, man har veldig god tid. Også er jeg veldig opptatt av å bruke hele arbeidsutvalget, og ikke liksom dyrke de «Norges mektigste student»-greiene.

– Hva gjør du om det blir tap i Tønsberg?

– Da feirer jeg masse også. Fest blir det jo uansett. Også begynner jeg vel enten på master eller jobb, da.

Hun kan bli Norges mektigste student:
– Studenter skal kjenne til NSO

Opprettholder kandidaturene