Klare kommandolinjer

Dette er noen hovedpunkter i den nye styringsstrukturen som ble vedtatt på Universitetstyrets møte 8. september.

• Mer makt til dekanene
• Mer enhetlig ledelse på fakultet og instituttnivå

Tydeligere ansvarsfordeling

– Dekanen vil mer entydig enn i dag bli øverste leder på fakultetsnivå, mens instituttlederen blir det på instituttnivå, sier konstituert universitetsdirektør Inger Stray Lien.

På toppnivå blir det fremdeles deling mellom universitetsdirektøren og rektor, som har ansvar for henholdsvis administrativ og faglig styring av Universitetet.

– Kommer rektor til å holde dekanene mer i ørene fremover?

– Ja, det blir en klarere styringslinje fra rektor, og dekanene blir mer overordnet ansvarlige i forhold til det som foregår på deres fakultet, sier hun.

– Har det vært et problem tidligere at enkelte dekaner ikke har implementert Universitetsstyrets vedtak?

– Det har kanskje vært noen slike tendenser, men dekanene er lojale medarbeidere. Med det nye systemet blir det enklere å peke på hvem som er ansvarlige for implementering, sier Lien.

Mer personavhengig

– Systemet har blitt mer personavhengig. Det kan bety mer effektiv ledelse, men med feil dekan kan studenter og ansatte oppleve kraftig redusert innflytelse, sier studentrepresentant i Universitetsstyret Silje Winther.

Studenter og ansatte er representert i fakultetsstyrene, og den nye ordningen gir dekanene mer makt, mens fakultetsstyrenes mandat har blitt begrenset.

– Vi sier at styrene bør konsentrere seg om de store, overgripende spørsmål, mens mange av de løpende enkeltbeslutningene delegeres til dekaner og bestyrere, sier rektor ved Universitetet Arild Underdal.

Han deler ikke Winthers bekymring for redusert studentinnflytelse.

– Riktignok er noen avgjørelser delegert til ledere, men de fatter beslutninger på grunnlag av medvirkning fra ansatte og studenter, sier han.