Kunsthistoriestudenter lagde utstilling selv

Det er duket for kunstutstilling på Georg Morgenstiernes hus, i dumpa bak Universitetsbiblioteket, der de fleste bare sveiper innom for et exphilseminar. Den trofaste, tette luften i andre etasje har fått selskap av skillevegger dekket av kunst i mange formspråk, laget av for det meste studenter, under tematikken Nostalgi. Utstillingen er organisert og kuratert av kunsthistoriestudenter. Vin og brosjyrer er satt klar, og snart strømmer det til med unge studenter og eldre slektninger av kunstnerne.

Klamre seg til minnene

– Vi fikk inn over 40 verk, sier Una Ulrikke Lund Hanssen (25) i åpningstalen. Da har det allerede vært godt med besøkende i en hel time. Nå er det tid for panelsamtale.

Edvard Granum Dillner (24) leder samtalen med fem av kunstnerne som stiller ut. Temaet for utstillingen, «Nostalgi», blir diskutert. Hva er kunstnernes forhold til nostalgi, og hvordan kommer dette til uttrykk i verkene?

– Jeg innså at jeg ikke egentlig ikke husket noe av livet mitt, sier Polina Vorobeva.

Familiedatamaskinen hadde streiket, og med den forsvant bilder og minner fra hele barndommen. Dermed fikk hun behov for å ta bilder for å kunne spare på nye minner. Det ble mange bilder. På utstillingen bidrar hun med fotografier fra hjembyen sin, Ulyanovsk i Russland, der besteforeldrene hennes fortsatt bor.

– Jeg får ikke besøkt dem på en stund.

Les også: Studenter lenker seg ved Førdefjorden

Gleden og sorgen

Regine Lockert Odden stiller med to selvportretter, malt i olje på lerret. På Da verden føltes normal ser man en leende Regina med et rødvinsglass i hånden. Hun er pyntet, og en skulder ved siden av henne viser at hun er i en sosial sammenheng. Det er nyttårsaften, og verden etter pandemien føles vanlig, forteller Odden i panelsamtalen.

Så kommer nyåret uten lovnader om at normalen skal vare. Landet stenges ned igjen, og hun får ikke dratt på utveksling til København som hun ønsker. I maleriet Mandag sitter Regina alene, naken på dusjgulvet med langt ansikt. Lengtende etter den normalen hun i et øyeblikk hadde hatt.

Vil skape en arena

Una Ulrikke Lund Hanssen og Edvard Granum Dillner er to av kunststudentene bak utstillingen. Sammen med en gruppe fra studiet, har de kuratert og reklamert for å få inn verk.

– Vi gjør det fordi vi synes det er for lite kunst på Georg Morgenstiernes hus, og fordi vi hadde lyst på egen erfaring med å sette opp en utstilling. Men vi hadde også veldig lyst til å gi ferske kunstnere, studenter rundt omkring en mulighet til å stille ut kunst. Det kan jo være vanskelig å få stille ut kunst andre steder. Så vi hadde lyst til å skape en slags arena for det også, sier Hanssen.

– Vi ønsker å knytte kunststudentmiljøet litt tettere sammen, på tvers av studiestedene, legger Dillner til.

Han stiller også ut et verk selv. For anledningen har han dratt frem en gammel syssel, nemlig tegning, og stiller ut et portrett tegnet i blyant på papir.

– Hvordan er det for deg som kunstner å ha muligheten til å stille ut her?

– Det er helt nydelig. Som kunsthistoriestudent skader det ikke å stille ut selv. Å ikke bare kritisere, men også å tørre å stå i ilden. Aristoteles sa en gang at den beste kritiker er en som kjenner håndverket selv, sier Dillner.

Les også: Snart kan du studere drag på universitetet

Oppveksten som former

Kunstner og kunststudent ved Einar Granum, Lea Nome (21), synes også det er gøy å få stille ut på Blindern.

– Mye av det jeg lager handler om nostalgi. Jeg følte det passet veldig bra.

Verket Jeg er rastløs, jeg beveger foten når jeg sitter stille er malt etter et barndomsbilde der hun selv sitter på fanget til faren sin.

– Det handler om hvordan det er å vokse opp, hvordan alle ting og foreldre er med på å påvirke oss og forme oss. Ting man kanskje ikke tenker over, som er med på å forme oss som personer, både positivt og negativt, sier Nome.

Drøm om tradisjon

Som avrunding av panelsamtalen, forteller Dillner at han håper utstillingen blir et minne de besøkende kan bevare:

– Jeg har et lite håp om at dere alle kan se tilbake og være nostalgiske for den kvelden vi har i kveld.

Hanssen forteller etterpå om enda et ønske de unge kuratorene har:

– Vi har et lite håp om at dette kan bli en årlig greie, forteller Hanssen.

Les også: Derfor gidder de å engasjere seg i studentpolitikken