Real forskjellsbehandling
Disse tvillingene har nøyaktig lik utdanning. Likevel blir de behandlet helt forskjellig av Lånekassen.
Publisert
Sist oppdatert
– Det er helt sinnssykt. Jeg har brukt ufattelig mye tid på dette. Sikkert flere uker med arbeid. Jeg har spurt hvorfor de mener informatikk ikke er et realfag, men jeg har ikke fått en begrunnelse. Det eneste jeg har fått fra Lånekassen er et avslag på klagen min, og en påminnelse om at jeg skylder dem penger. Det virker nesten som de prøver å gni det inn, sier Gløer Langslet.
For å få flere realfagslærere ettergir Lånekassen opp til 50 000 kroner av studielånet til de som kombinerer en mastergrad i realfag med praktisk pedagogisk utdanning (PPU). Gløer Langslet oppfyller alle disse kriteriene. Likevel har han fått avslag fra Lånekassen om å få ettergitt deler av studielånet.
Lik utdanning, ulik behandling
Gløer Langslets tvillingbror, Sturle Langslet, søkte også om å få ettergitt deler av studielånet. Han fikk sin søknaden godkjent, på tross av at han har tatt nøyaktig samme utdanning som sin bror. Lånekassen begrunner avslaget på Gløer Langslets søknad med at informatikk ikke er et realfag.
– Det står i forskriften at studielån på inntil 50 000 kroner skal ettergis hvis man tar PPU og har mastergrad i matematisk-naturvitenskapelige fag eller teknologiske fag. Hvis ikke informatikk enten er et matematisk eller teknologisk fag, hva er det da? spør Gløer Langslet.
Gløer Langslet jobber som lektor på Sandvika videregående skole. Han synes det er helt uforståelig at han har fått avslag på søknaden.
– Jeg jobber som lærer på videregående. Der underviser jeg i informasjonsteknologi, som er et realfag. Elevene jeg underviser får realfagspoeng. Det er jo nettopp for å få flere realfagslærere at staten vil ettergi lån på pedagogisk opplæring. Likevel fikk jeg avslag på søknaden min, sier han.
Raser over «kjempebrøler»
Kent Varmedal, studentansvarlig i Teknisk-naturvitenskapelig forening (Tekna), er i harnisk over Lånekassens saksbehandling.
– Det er hårreisende at Lånekassen tror de kan definere om informatikk er et realfag eller ikke. Det er universitetene som har peiling på det. Universitetet i Oslo sier at informatikk er et realfag, da blir det for dumt at Lånekassen skal nekte for at det er det, sier Varmedal.
– I forskriften nevnes også teknologiske fag spesifikt som et fagområde som skal utløse ettergivelse?
Jeg skulle likt å se hvordan Lånekassen begrunner at informatikk verken er et realfag eller et teknologisk fag. Det tror jeg de vil slite med.
Kent Varmedal, studentansvarlig i Tekna @li:De som har fullført mastergrad i et realfag og som velger å ta en praktisk pedagogisk utdannelse har krav på å få ettergitt opp til 50 000 kroner av studielånet. @li:I en forskrift, som er fastsatt av Kunnskapsdepartementet, nevnes teknologiske fag som et av fagområdene som skal gi rett på ettergivelse av lån. @li:Universitetet i Oslo definerer informatikk som et realfag.
– Da er Lånekassen ute å kjøre. De kan ikke ha mye kontroll på det de driver med. Jeg skulle likt å se hvordan Lånekassen begrunner at informatikk verken er et realfag eller et teknologisk fag. Det tror jeg de vil slite med. Det høres ut som Lånekassen ikke har rutiner på dette her i det hele tatt. De avslår saker over en lav sko. 50 000 er jo en del penger. Da kan man ikke bare innvilge eller avslå søknader helt vilkårlig. Her har de gjort en kjempebrøler, sier Varmedal.
Utelukker ikke feil
Lånekassen vil ikke uttale seg om enkeltsaker, men kommunikasjonsrådgiver Hanne Bjertnes sier at en mastergrad i informatikk skal gå inn under ettergivelsesordningen.
– Master i informatikk regnes som et matematisk-naturvitenskapelig fag, og går inn under ettergivelsesordningen. Så har man tatt master i informatikk og tar PPU etter mastergraden, skal man få ettergitt opp til 50 000 kroner av studielånet, sier Bjertnes.
– Så her har det skjedd en tabbe?
– Klagen er til behandling, og vi ser på denne saken på nytt. Utover det kan jeg ikke si noe mer om saken, sier Bjertnes.
– Men hvis noen ikke får det de har krav på, er vel det en tabbe?
– Vi ønsker å behandle alle søknader korrekt, men av og til kan det skje misforståelser, sier Bjertnes.
– Er det bare tilfeldigheter som avgjør om man får søknader innvilget i Lånekassen eller ikke?
– Nei, det er det ikke. Vi har et regelverk som vi er forpliktet til å følge. Vi ønsker å behandle alle søknader korrekt, men vi kan ikke garantere at det aldri vil bli gjort feil. Hvis man ikke er fornøyd med et vedtak kan man klage, og da kan det være at det blir fattet en annen avgjørelse, sier Bjertnes.
Fikk avslag på klage
Da Gløer Langslet fikk avslag på søknaden om ettergivelse klaget han på vedtaket. Det resulterte i et nytt avslag med samme begrunnelse om at informatikk ikke er et realfag. Nå har han klaget saken inn til Lånekassens klagenemd.
– Siden jeg gikk ned over 200 000 i årslønn da jeg ble lærer, må jeg si at de 50 000 kronene ville gjort det litt enklere å bruke to år av fritiden min på kveldstid og i helgene for å bli lektor, sier Langslet.
