Funksjonshemmede skvises ut

– Vår definisjon på funksjonshemming er de som får støtte av Folketrygden, sier informasjonssjefen i Lånekassen, Wenche Merli, og legger til at institusjonen baserer seg på den informasjonen de mottar fra trygdeverket.

– Oppsiktsvekkende og helt feil. Dette avslører bare at de ikke har peiling, svarer assisterende generalsekretær i Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon, Jarl Ovesen, når Universitas gjør ham oppmerksom på Lånekassens tolkning. Han mener at Lånekassen setter sin egen definisjon opp mot offentlige myndigheters begrep av hva det vil si å være funksjonshemmet.

– Funksjonshemming er når gapet mellom individets forutsetninger og samfunnets og miljøets krav til funksjon blir for stort, forklarer han.

– Sover i timen

Følgen av Lånekassens definisjon kan i verste fall bety at mange studenter som ikke klarer å følge normal studieprogresjon på grunn av sin funksjonshemning og som ikke mottar støtte fra Folketrygden, kan havne i økonomisk uføre fordi utbetalingene stopper opp eller fordi gjelden øker.

– Offisielle tall viser at 15 til 18 prosent av Norges befolkning er funksjonshemmede. Forestill deg for eksempel hørselshemmede eller svaksynte. Det er ikke gitt at disse gruppene mottar penger fra Folketrygden, sier Ovesen, som mener Lånekassen har sovet i timet.

Tar hensyn

Slik regelverket er i dag, må alle studenter ta minst 60 studiepoeng i året for å fullt lån og stipend. Mange funksjonshemmede har ofte større problemer enn andre studenter med å gjennomføre normalt studieløp. Lånekassen mener regelverket tar høyde for disse vanskelighetene.

– Vi strekker oss lenger for funksjonshemmede studenter. De kan motta støtte fra oss i ett år ekstra. Når det kommer til tilbakebetaling, kan vi ettergi hele eller deler av lånet hvis personen er 50 prosent ufør eller mer og i tillegg ikke har høy inntekt, forklarer Merli.

Tidligere psykologi-student Hanne Gro Lille-Mæhlum (27) fikk føle Lånekassens krav på kroppen. Hun har en cerebral parese av lettere grad. Skaden hennes gjorde at hun ble hengende etter i studiene, og tilslutt tvunget til å slutte.

– Rett før eksamen fikk jeg i tillegg influensa, og kunne ikke dokumentere sammenhengende sykefravær for Lånekassen, forteller Lille-Mæhlum.

Dette førte til at hun ikke fikk tatt eksamen, noe som betydde at hun gikk glipp av de studiepoengene som krevdes for å få fortsette.

Før hun begynte å studere hadde Lille-Mæhlum arbeidet sammenhengende i fem år uten å være sykemeldt fra arbeidet.

– Som yrkesvalghemmet er utdanning veldig viktig. Jeg følte at Lånekassen motarbeidet meg, fordi jeg måtte fullføre til normert tid.

– Jeg ble i stedet tvunget til å begynne å jobbe. Nå har jeg søkt Aetat om attføring. En snill far hjelper med å finansiere husleien, avslutter hun.