En forskerfiende?

– Lite av det som skjer av uredelighet i forskning blir varslet. Norske og utenlandske undersøkelser viser at det bare er en mindre del av forskningsfusket som kommer til overflaten, sier professor Asbjørn Aakvåg.

Han ledet arbeidet med en innstilling om uredelighet i forskning for Forskningsrådet. Aakvåg peker på at det er få unge forskere som våger å varsle etiske problemer og uregelmessigheter.

– Av de 13-14 sakene som har havnet på vårt bord siden 1993 har kun én sak dreid seg om en underordnet forsker som har påklaget en seniorforsker. Dette gir meg en følelse av at unge forskere og stipendiater ikke melder fra fordi de frykter det kan skade dem selv, sier Aakvåg.

Barn døde

Overlege og professor i barnemedisin Ola Didrik Saugstad sier at han ble utsatt for trusler og beskyldninger etter at han meldte fra om mulig uregelmessigheter i et medisinsk forskningsprosjekt.

I 1992 døde hjertesyke Fredrik Hagen på to år under en undersøkelse der barnets lungefunksjon ble målt ved hjelp av et nytt apparat for lungefunksjonsmålinger.

I et intervju med moren til et annet barn som hadde deltatt i forskningsprosjektet, i Verdens Gang i 1998, går det frem at moren ikke visste at dette dreide seg om et forskningsprosjekt, og aldri hadde gitt sitt samtykke.

Dødsfallet ble verken meldt til politiet eller sykehusledelsen. Den ene av forskerne fikk senere doktorgraden for prosjektet.

I debatten som fulgte i mediene og i de medisinske miljøet ble det hevdet at forskning og behandling ble blandet i denne undersøkelsen. Legene ble også kritisert for å ha brukt sovemiddelet Klorhydrat som ikke skal gis til barn med hjertesykdom. Det ble dessuten pekt på at Fredrik ikke fikk intensivovervåkning, men ble overlatt til faren sin etter undersøkelsen.

Beskyldt for løgn

Professor Saugstad, som selv ikke hadde noe ansvar for prosjektet, var skeptisk til det allerede i planleggingsfasen. Da han hørte om dødsfallet skrev han umiddelbart til sin instituttgruppebestyrer og gjorde ham oppmerksom på saken, men fikk liten respons. Da gikk Saugstad til Verdens Gang med saken. Dette ble starten på fem år med anklager og trusler.

– Jeg ble truet med injuriesøksmål av en av forskerne bak prosjektet. Jeg ble dessuten beskyldt for løgn av daværende dekanus ved Det medisinske fakultet, og fikk vite at hvis jeg ikke trakk brevet mitt tilbake, ville det gå utover min internasjonale karriere. Senere forandret han mening, og i et brev ga han meg full støtte i saken. Jeg ble også beskyldt av fungerende sykehusdirektør og fungerende sjefslege ved Rikshospitalet for å ha vært illojal. Dette har den nåværende direktøren trukket tilbake, sier Saugstad.

Hevnaksjon?

To til tre uker etter oppslaget i Verdens Gang sendte de to forskerne bak prosjektet et brev til Norges Forskningsråd med sterke anklager mot Saugstad, der han ble beskyldt for forskningsfusk i et prosjekt som var blitt avsluttet fem år tidligere.

– Opplevde du dette som en hevnaksjon?

– Det vil jeg ikke ta stilling til, men det er litt påfallende at dette ble tatt opp fem år etter at prosjekt var avsluttet. Det var også underlig at det bare var jeg av de sju medforfatterne bak prosjektet Curosurf 4 som ble anklaget, sier Saugstad.

Han ser på anklagene som meget alvorlige.

– Jeg ble blant annet beskyldt for å ha underslått data og bivirkninger. Hadde dette vært riktig, ville det bety slutten for min karriere og slutten for Pediatrisk forskningsinstitutt, sier Saugstad.

– Bare tull

Dag Bratlid er en av forskerne bak prosjektet der Fredrik Hagen døde, og den ene av legene som varslet Forskningsrådet om fusk i Saugstads prosjekt Curosurf 4. Han avviser alle påstander om at dette dreier seg om en hevnaksjon.

– Jeg har lang erfaring i å ta opp forskningsfusk. Men det gjelder å gjøre det på den riktige måten. Vi tok saken direkte opp med Forskningsrådet. Saugstad på sin side gikk rett til avisene da han ikke fikk gehør for sine påstander mot oss internt på sykehuset, sier Bratlid i en kort kommentar fra feriestedet.

Han mener måten Saugstad håndterte anklagen på var underlig.

– Saugstad brukte ett år og engasjerte advokat for å motsette seg å bli gransket. Jeg ville bare lagt meg flat, sier Bratlid.

Han hevder at det er mange i det medisinske miljøet som er kritiske til Saugstad. Bratlid kan ikke huske at han og den andre forskeren truet Saugstad med injuriesøksmål.

– Dette er bare tull, sier han.

Inhabil

Norges Forskningsråd frifant nylig Saugstad på alle punkter, men det skjedde etter en lang prosess der habilitetsspørsmål gjorde behandlingen lengre enn nødvendig.

– Det er vanskelig både for meg og andre å se at granskningsutvalget var habilt i denne saken, sier Saugstad.

Et av medlemmene i utvalget som skulle granske Saugstad var redaktøren for Tidsskrift for Den norske lægeforening. Redaktøren hadde trykket en artikkel, skrevet av de to forskerne som anklaget Saugstad, der nettopp data fra Saugstads Curosurfstudie ble benyttet før studien hadde blitt trykket internasjonalt.

Redaktøren trykket artikkelen til tross for at han var blitt gjort oppmerksom på disse forholdene.

– Jeg reagerte selvfølgelig på at et av medlemmene i komiteen som skulle granske meg kunne være part i saken. Mange ville jo mene at det er et alvorlig brudd på forskningsetikk. Dessuten var saksbehandleren i Forskningsrådet på det tidspunkt det ble bevilget penger til lungeprosjektet, også granskningsutvalgets sekretær, sier Saugstad.

Risikerer granskning

I tre år har Saugstad protestert på granskningskomiteens sammensetning og arbeidsform uten å få svar fra Forskningsrådet på de spørsmål han reiste.

– Saken har tatt utrolig mye tid og mange viktige forskningsprosjekter har blitt nedprioritert i disse tre årene, forteller Saugstad og legger til:

– Hvilken forsker vil i fremtiden våge å kritisere forskningsrådets prosjekter når man vet at man i neste runde kan risikere at forskningsrådet setter inn en omfattende granskning av den som reiser kritikken?

– Forskningsfiendtlig

Jusprofessor Carl August Fleischer fattet tidlig interesse for saken. Han ser klare paralleller til forskning innen jus der dårlig forskning blir forsøkt dekket over og der noen førsøker å ramme personer som varsler om fusk og uredelighet.

– Saugstad har gjort sin plikt overfor Universitetet. Nå utsettes han for reaksjoner. Det er typisk. Forskningsrådets opptreden er høyst beklagelig. Det dreier seg om en holdning som er direkte forskningsfiendtlig. Mistenkeliggjøring av de som kommer med kritikk bidrar til å svekke den akademiske ytringsfriheten, sier Fleischer.

Kjenner ikke temaet

Avdeling for medisin og helse i Forskningsrådet ønsker ikke å kommentere granskningen av Ola Didrik Saugstad fordi saken er unndratt offentlighet og fordi Forskningsrådet gransker saken på vegne av Det medisinske fakultet.

Fakultetsdirektør Bjørn Hol ønsker heller ikke å kommentere saken.

– Ikke vil jeg gi noen kommentar på generelt grunnlag heller, sier Hol.

Rektor Kaare Norum har aldri vært i berøring med saker som dreier seg om varsling av uregelmessigheter i forskning i løpet av sin fartstid som rektor og som dekan og prodekan på Det medisinske fakultet.

– Jeg har ikke kjennskap til temaet. Der hvor der har skjedd uredelighet i forskning, spesielt i USA, har det skjedd der det har vært hard konkurranse om forskningsmidlene, sier Norum.

Ikke skremt

Som professor Asbjørn Aakvåg uttalte, vegrer altså mange forskere seg for å ta opp saker i frykt for at det vil skade dem personlig.

Ola Didrik Saugstad håper han kan være til støtte for potensielle varslere og personer som opplever problemer etter at de har meldt fra om forskningsfusk.

– Jeg kommer til å si fra neste gang også. Dette har ikke skremt meg, sier Saugstad.