Hva forsker du på?

Navn: Irja Vormedal og Maria Gjølberg

Tittel: Stipendiater i statsvitenskap

Sted: Senter for utvikling og miljø (SUM), ved UiO

Irja: – Internasjonal klimapolitikk og den prosessen som pågår for å forhandle fram et nytt post-Kyoto rammeverk, som vil innebære påtvingende reguleringer av næringslivet. Jeg ser på hvordan næringslivet påvirker reguleringene, men også på hvordan reguleringene påvirker næringslivet. Jeg forsker på hvordan holdningene til reguleringer har endret seg. På begynnelsen av 1990-tallet var næringslivet imot reguleringer, men nå er mange flere for. Fordi de tjener penger på det og fordi de ønsker at alle skal ha like konkurransevilkår.

Maria: – Jeg forsker på hvordan nordiske bedrifter jobber med samfunnsansvar, for eksempel miljøvern, menneskerettigheter, arbeidsrettigheter og korrupsjon. Og hvordan nordiske bedrifter gjør dette i forhold til bedrifter i andre land. Nordiske myndigheter engasjerer seg for økt samfunnsansvar i næringslivet med reguleringer og insentivordninger. Bedrifter engasjerer seg ofte i frivillige tiltak fordi dette gir dem et positivt omdømme, og for å unngå risikoen for å bli hengt ut i media og av frivillige organisasjoner.

Så bedriftene gjør ikke dette for å være greie?

Irja: – Nei.

Maria: – Litt. De jeg møter i bedriftene har en genuin interesse for å drive på en etisk forsvarlig måte. Men det må forsvares økonomisk også. Myndighetene ønsker at Norge skal ha et positivt image utad. Dette inkluderer også hvordan norske bedrifter oppfører seg i utlandet.

Irja: – Maria ser på områder som ikke handler om økonomisk profitt i like stor grad, bedriftene engasjerer seg for å få bedre omdømme. De nye klimareguleringene kan komme til å kreve en halvering av dagens utslipp for mange bedrifter, de som ikke klarer å tilpasse seg vil ikke overleve. Mens bedrifter som ligger langt fremme på ny teknologi vil kunne tjene penger på dette.

Hvorfor begynte dere å interessere dere for dette?

Maria: – Tja, først var det en eller annen fiks ide om å redde verden. Etter jobbing i frivillige organisasjoner skjønte jeg at det ikke var der ting foregikk, men i næringslivet. Det er et spennende og viktig felt i krysningen mellom etikk, samfunnsforståelse og ren profittmaksimering. Om vi skal klare å overleve på denne kloden så må det skje et eller annet.

Irja: – Klimaendringer er en av de største utfordringene vi står overfor i dag. Næringslivet skal implementere reguleringene, vi er avhengige av den teknologien næringslivet vil produsere for å få til dette. Myndighetene kommer ikke til å lage teknologien.

Maria: – Det er en mer takknemmelig oppgave å forske på dagsaktuelle ting, som mange aktører har interesse av, enn å skulle forske på utviklingen av r i gammeltysk. Det passer sikkert for noen, men det blir ikke så mye action.

Hva slags forskningsmetode bruker dere for å rangere firmaene? Er det verst å hugge ned regnskog eller å ikke betale arbeiderne sine?

Maria: – Jeg har ikke noe fokus på hva som er det rette å gjøre i praksis, men på hvordan nordiske bedrifter rangeres internasjonalt når det gjelder samfunnsansvar. De er overrepresentert på initiativer. Jeg bruker en kombinasjon av kvantitativ og kvalitativ metode.

Irja: – I hovedsak gjør jeg datainnsamling på Kyotoforhandlingene. Jeg intervjuer representanter fra næringslivet, deltar i strategimøter, jeg prøver å forstå forhandlingene og motiver.

Hvis dere skal dele ut en kaktus til et selskap som driver uetisk, hvilket ville dere gitt den til?

Irja: – Du har bedrifter som gjør alt riktig på papiret, som Statoil som bruker mye penger på reklame, som utvikler ny teknologi. Samtidig har de ekstremt høye utslipp. De prøver å dekke over det som er kjernevirksomheten deres, som er ekstremt forurensende industri.

Maria: – Det er et tveegget sverd at de som faktisk tar samfunnsansvar, som tar en sjanse til å profilere seg på det, er de som får svi mest når det går galt. Mens andre bedrifter som ikke tar samfunnsansvar slipper unna.

Kan forskningen deres forandre verden?

Maria: – Hehehe, ja.

Irja: – Ikke mitt enkeltbidrag, men dette feltet er med og forandrer verden på et vis.

Maria: – Litt optimistisk må man få lov til å være.

Irja: -Man må forstå sammenhengen mellom reguleringer og hvordan næringslivet tilpasser seg disse. Slik kan man designe reguleringer som utnytter at bedriftene konkurrerer om å utvikle ny teknologi.

Maria: – Det er ingen tvil om at næringslivet er en avgjørende aktør for å få til en bærekraftig globalisering.