Hvem er din kvinnelige akademiske superhelt?

Geir Ellingsrud, rektor:

– Emmy Noether, tysk kvinnelig matematiker (1882-1935) som gjorde grunnleggende arbeider innen moderne algebra.

Inga Bostad, viserektor:

– Jeg har mange kvinnelige forbilder, men Simone de Beauvoir har hatt stor betydning for meg. I tillegg til at hun underviste på universitetet i Sorbonne og skrev bøker og tidsskrifter, har hun vært med på å utvikle nyskapende teorier knyttet til kjønnspolitikk og kjønnsforskning, gjennom boken Det annet kjønn. Det er vanskelig å komme utenfor hennes betydning som rollemodell for moderne kvinner, gjennom sitt levesett, som mange har sett på som provoserende.

Bernt Hagtvet, professor i statsvitenskap:

– Jeg har flere kvinnelige forbilder. Hanna Arendt; fordi hun er en stor tenker som har lært meg mye om totalitære regimer, Iris Murdoch, fordi hun har lært meg mye om antikkens filosofi, og Gro Steinsland, fordi hun har lært meg mye om norrøn filologi og gudetro.

Janne Haaland Matlary, professor i statsvitenskap:

– Mitt forbilde er en kvinne som var akademiker, men som aldri hadde en formell akademisk tjeneste, nemlig Sigrid Undset, som var meget lærd i norsk middelalderhistorie. Undset er mitt forbilde også av ikke-akademiske grunner: Hun levde som skilt med sine egne 3 barn og med sin eks-manns 2 barn, som hun tok seg av. Alle disse var hun mor for, mens hun skrev, ofte om natten. Undset var stridbar og sterk og viste at nettopp disse kvalitetene er minst like feminine som maskuline.

Fanny Duckert, professor i psykologi:

– Av akademikere i nyere tid vil jeg spesielt trekke frem den sørafrikanske legen Mamphela Ramphela, som var den første sorte kvinnelige rektor ved det tradisjonelt hvite universitetet i Cape Town. Ramphela var også politisk aktivist og fredsforkjemper og jobbet hardt for avskaffelse av apartheid. I tillegg har hun jobbet mye med barns levekår.

Jørgen Lorentzen, forsker ved Senter for kvinne- og kjønnsforskning:

– Jeg må nok si Harriet Holter. Hun var radikal på et tidlig tidspunkt og forut for sin tid. Allerede på 50-tallet hadde hun et radikalt syn på kjønn samtidig som hun hadde en egalitær visjon om kjønn, og en forståelse både av kvinner og menns situasjoner i kjønssystemet.

Knut Jørgen Røed Ødegaard, forsker ved Astrofysisk Institutt:

– Mitt forbilde er utvilsomt Lucy Smith!

Beatrice Halsaa, professor ved senter for kvinne- og kjønnsforskning:

– Det må være Harriet Holter; for hennes intellektuelle klarhet, evne til faglig fornyelse og vilje til å arbeide for et større forskerfellesskap.

Rolf Tore Thomasen, student:

– Mary Wollstonecraft, hun skrev et manifest for frigjøring på slutten av 1700-tallet, hvor hun mente at kvinner burde få rett til utdanning.

Chimen Darbandi, student:

– Jeg sier Simone de Beauvoir, hennes tanker mener jeg var revolusjonerende for feminismen. Da jeg begynte å lese henne som 17-åring, tenkte jeg «Fy flate! Hun har så rett!»