Livskvalitetsreformen

– Alle har noe de kan forbedre i livet sitt. Der kommer coachen inn, sier Caïla Hoff.

Hoff har coachingutdannelse fra Canada og driver til daglig Sommerfuglen – Senter for Helse & Velvære. Senteret, det vil si Hoff og en ansatt til, tilbyr coaching, klassisk massasje og NLP (nevro-lingvistisk-programmering), en terapiform som coacher benytter seg av. Ifølge Sommerfuglens nettsider kan NLP «fremme ønskede endringer i løpet av minutter der psykoanalyse ville ta mange år».

På nettsidene er også coaching forklart:

«I coaching brukes spørsmålsteknikker for å sette i gang en prosess hvor klienten blir mer oppmerksom på seg selv. (…) Coachingprosessen hjelper klienten å definere og oppnå både profesjonelle og personlige mål raskere og enklere enn hva som ellers hadde vært mulig.»

Oppslagstavlene på Universitetet viser at det er mange leverandører av selvrealiseringstjenester som retter seg mot studenter. «Eliminerer stress, skjerper fokus. Mer energi» lover Art of living. «Trenger du å jobbe med det som begrenser din livsutfoldelse?», spør en plakat med reklame for noe som kalles psykodrama. «Coaching – bringer fram det beste i deg», fastslår Sommerfuglen.

Å bringe fram det beste i seg, er ikke gratis. Hos Sommerfuglen koster en tre måneders avtale 4900 kroner. Da får man tre 45-60 minutter lang samtale i måneden og en innledende samtale på 1,5-2 timer. Ifølge Hoff er det svært billig. Andre coachingtjenester har ofte har en timepris på mellom 1000 og 1500 kroner.

Hoff har satt prisene sine såpass lavt for å kunne nå ut til mange. Hun ser på virksomheten som et filantropisk prosjekt der det er viktig å nå mange forskjellige mennesker, ikke bare de rike.

– Det er viktig å ha et klientell som kan bringe det de lærer videre til andre. Når klientene integrerer det de lærer i seg, vil det påvirke de rundt dem.

Arbeidet som coach virker også tilbake på Hoff selv:

– Det gir meg noe å gi. Jeg ønsker å bruke min kreativitet og omsorg til å hjelpe andre. Det ligger mye kjærlighet i navnet Sommerfuglen.

Omsorg. Kjærlighet. Ordene er gjerne forbeholdt mennesker som står oss nær. Hvorfor ikke bare ty til en venn eller et familiemedlem hvis man trenger noen å snakke med?

– De er ikke objektive. En coach har en utdannelse som gjør han eller henne i stand til å stille de rette spørsmålene til rett tid, sier Hoff.

Disse spørsmålene er det åpenbart et marked for; det er Sommerfuglen et bevis på. Hva sier det om samfunnet vi lever i?

Hoff tenker lenge før hun svarer:

– Det sier at vi er opptatt av livskvalitet og at det stilles større krav på alle områder i livet, svarer hun omsider.

Professor i filosofi, Arne Johan Vetlesen, fører disse kravene tilbake til det han kaller en winner takes it all-mentalitet:

– Denne mentaliteten kjennetegnes ved at det er en toleranse for veldig store materielle og økonomiske forskjeller. Hvis man oppnår store goder, skylder man ingen andre noe. Den enkelte har først og fremst som oppgave å sørge for seg selv slik at han eller hun ikke ligger andre til byrde.

Den foretrukne mennesketypen i et samfunn hvor denne mentaliteten er rådende er ifølge Vetlesen entreprenøren.

–

Entreprenøren er den som ikke lar seg slå overende av nederlag og problemer, men heller ser utfordringer. Entreprenøren er fleksibel og vil hele tiden forsøke å tilpasse seg nye situasjoner, forklarer Vetlesen.

Kanskje kan det Vetlesen snakker om oppsummeres med et av sitatene som ligger på Sommerfuglens nettsider:

«Destiny is not a matter of chance, – it\'s a matter of choice. It is not a thing to be waited for, – it is a thing to be achieved.»

Med andre ord: Du velger selv din egen skjebne. En slik holdning levner ikke mye rom for samfunnskritikk, ifølge Vetlesen:

– Individet vil hele tiden være å laste for sine problemer. Det finnes ikke mulighet for kritikk av de overgripende samfunnsstrukturene.

Når alle problemene vi opplever føres tilbake til oss selv, gjør det selvfølgelig noe med oss, mener Vetlesen.

– Samfunnets trykk på individet arter seg som individets trykk på seg selv. Individet driver rovdrift på seg selv.

Da skulle man jo tro at effektive teknikker for å takle dette presset måtte være noe alle burde investere tid og penger i. Men Vetlesen har ikke mye tro på selvrealiseringstjenestene og -litteraturen:

– Slikt ruster kanskje til å klare tidens krav, men ikke til å skape noen motmakt. Man stiller ikke spørsmålet: Er denne samfunnsutviklingen ønskelig? Denne profesjonen snylter på en samfunnsutvikling der alt skal starte og slutte med individet, den smører hjulene i denne samfunnsutviklingen.

Er tidens krav noe den jevne student føler? Anne Karine Lie ved Sosionomtjenesten avslører at det er det. Mange av dem som kommer til henne sliter med en følelse av utilstrekkelighet.

– Jeg tror presset på at man skal både være lykkelig og vellykket har blitt større, sier hun.

Lie understreker at hun ikke er noen ekspert, og at hun bare snakker ut ifra erfaring. Hun har arbeidet 17 år i Sosionomtjenesten.

Lie anbefaler ingen å oppsøke tilbud man finner på oppslagstavlene:

– Det er jo ikke et kvalitetssikret marked i det hele tatt.

Hun mener studenten særlig sliter med usikkerhet og fremtidsfrykt i perioden når de er i ferd med å avslutte studiene og skal ut i arbeidslivet.

– Jobbmarkedet har blitt vanskeligere, man er ikke sikker på hva man kan, man må ofte vente på å komme i jobb. Dessuten er det mer uttalt nå at man skal være sin egen lykkes smed.

– For å få innpass på arbeidsmarkedet må man fortelle om seg selv som entreprenør, sier Kjetil Olaussen, kultursosiolog og skribent.

Olaussen ser en direkte sammenheng mellom den nyliberale vendingen de siste 20-30 årene og den stadig økende etterspørselen etter selvrealiseringsprodukter og -tjenester:

– Det som starter som privatisering og modernisering av institusjoner ender opp som et krav om at man også skal realisere seg på et individuelt plan.

Olaussen mener den psykologiske diskursen, som omfatter alt fra PSY1000-forelesningene her på Blindern til selvhjelpslitteraturen i bokhandlene, er med på å forsterke denne utviklingen:

– Man ser det tydeligst i selvhjelpslitteraturen. Den sier at livskvalitet kan oppnås ved at man er mer fleksibel, villig til å ta risikoer, etc – alt det som er bra for konkurransen i et marked.

Livskvalitetsreformen liker Olaussen å kalle det: I det individuelle samfunnet er hver enkelt av oss er en rasjonell aktør som skal kunne konkurrere på alle områder, enten det er i arbeids- eller kjærlighetslivet, og gjennom denne stadige konkurransen utvikle seg og bli lykkelig.

– Men når man står helt fritt, må man også ta alt ansvaret selv. Problemer som har sin opprinnelse i sosiale strukturer reduseres til et spørsmål om individuell moral, sier Olaussen.

«There’s always a way – if you’re commited.», som det heter på Sommerfuglens nettsider. Men Hoff vil ikke være med på at virksomheten hennes smører hjulene i et nyliberalt samfunnsmaskineri og vanskeliggjøre motstand og kritikk. Tvert imot:

– Gjennom coaching kan mennesker som for eksempel ikke tør å kjempe for det de tror på, komme fram til måter å gjøre akkurat det på, sier Hoff.

Hun påpeker også at coaching ikke er problemorientert, men løsningsorientert:

– Du får ikke gjort noe med alle andre. Fokuser på det som er i din kontroll. Coaching fokuserer på mulighetene, også mulighetene i problemene.