– Menn får flere fordeler

– Isolert sett ser man få forskjeller mellom kjønnene. Men ser man på tiltak i større sammenhenger og over tid, viser gjennomgangen at menn ser ut til å få flere fordeler, forteller Anna Vibeke Lorentzen, likestillingsrådgiver ved Universitet i Oslo (UiO).

Hun har vært med å utarbeide rapporten «Mest til menn?», som tar for seg kjønnsbaserte ulikheter i fordelingen av økonomiske ressurser i akademia. Rapporten har sett på tre områder i universitetets budsjett: Tildeling av startpakker, lokale lønnsforhandlinger og utenlandsopphold for forskere ved Det matematisk-naturvitenskaplige fakultet. På alle tre punktene kommer kvinner dårligere ut.

Mer til menn ved opprykk

Lorentzen tror kultur og informasjon kan være grunner til ulikhetene.

– For eksempel er det flere menn som søker om startpakker, i tillegg til at de får mer penger. Dette tror jeg kan gå på tilgang på informasjon om ordningene, og hvem som oppfordres til å søke, sier hun.

Når det gjelder lønnsopprykk i lokale forhandlinger ser det ut til at menn sjeldnere får opprykk enn kvinner.

– Men kvinner tjener mindre enn det menn gjør når de får opprykk, sier Lorenzen.

Rektor ved UiO, Geir Ellingsrud, påpeker at lønnstallene fra rapporten ikke er entydig negative, og sier at hvis man ser på de lavere stillingsområdene, tjener kvinner bedre enn menn.

– Det er stort sett en god lønnsbalanse ved universitetet. Men det er viktig å gå bak tallene og se på mekanismene som fører til resultatene rapporten viser til, sier han.

Øremerking som løsning

Lorentzen mener på sin side universitetet kan bli bedre til å tenke mer på kjønn og likestilling på alle områder, og undersøke hvordan ulike tiltak fungerer i praksis.

Hun er blant annet positiv til innføring av øremerking av vitenskapelige stillinger til kvinner.

– Det er et virkemiddel som viser at det satses på likestilling. Samtidig er det viktig å være tydelige på at det ikke ansettes kun på bakgrunn av kjønn.

Også Ellingsrud er for øremerking i midlertidige stillinger.

– Vi ser at kvinner faller fra for hver overgang fra et nivå til det neste. Alle mekanismer som kan motvirke dette er bra, sier han.

– Lettvint løsning

Leder i Norsk Studentunion (NSU), Per Anders Torvik Langerød, er enig.

– Vi forsøker å ligge i front med tiltak mot diskriminering. Øremerking er ett av tiltakene som er foreslått. Andre forslag har for eksempel vært å belønne institutter som øker kvinneandelen, sier Langerød.

Camilla Strandberg, leder i Moderat Gruppe, er derimot skeptisk til øremerking. Hun mener det er en lettvint løsning på et alvorlig problem.

– Jeg tror ikke tiltaket vil fungere. Man kan ikke regulere kvinner inn i disse stillingene, det må være kvinnene selv som ønsker å ta dem, sier hun.

– Hva mener du man heller burde gjøre for å øke kvinneandelen?

– Man kan for eksempel legge mer til rette for kvinner med barn, gjennom tiltak som mer fleksible arbeidstider.