Har blitt uskikkelig med åra

– Jeg begynte først på juss ved Universitetet i Oslo (UiO) i 1978. Da var jeg 19 år, og bare ungdommen vet du. Jeg kom fra en ganske beskyttet tilværelse på Sørlandet, og var nå i en totalt ny og ukjent storby, forteller presten Einar Gelius på sin arendals-dialekt.

Han ser tilbake på tida da han begynte å studere, og mener det var en veldig stor overgang for ham.

– Det å gå på juss var jo kjempesvært! Jeg kjente ingen, og ble nesten ikke kjent med noen heller. I tillegg var det jo forelesninger på over hundre stykker. Nei, det var ingen særlig god periode akkurat.

I to år var Gelius blant blazer-studentene på juss, før han litt senere var tilbake i Tigerstaden igjen, denne gangen for å studere teologi. Gelius hadde nå bestemt seg for å bli prest.

– Jeg husker jeg ble veldig fascinert av kirkens kamp på 80-tallet mot apartheid i Sør-Afrika. Jeg hadde jo også lyst til å reise ned dit. Da tenkte jeg at jeg ville bli prest.

Gelius fant seg raskt til rette, og mener at årene på teologi var en veldig god periode i livet hans.

– Det var noe helt annet, miljøet var lite og jeg ble veldig godt kjent med både studenter og lærere der. Det var et utrolig godt studentmiljø, altså. Og ikke minst, inspirerende lærere. Inge Lønning og Jacob Jervell, for eksempel.

Ikke overraskende var alkoholkonsumet blant teologistudentene lavt.

– Det var en del hyggelige fakultetsfester som vi hadde internt, men ikke noe utagering, nei.

Gelius var en aktiv student. Han husker spesielt godt tiden da det på midten av 80-tallet var store diskusjoner om Israel og Palestinas frigjøringsorganisasjon (PLO). I det teologiske miljøet var det ganske delte meninger om situasjonen.

– Jeg husker jeg inviterte PLOs representant i Norden til å komme på et åpent møte på universitetet. Dette var jo veldig kontroversielt. Det vakte oppsikt og det ble store diskusjoner, forteller en ganske hemmelighetsfull Gelius.

– Hadde du noen kjærester, da? Ble det noen romanser?

– Nei, det tror jeg ikke. Kirken på 80-tallet var jo veldig mannsdominert. Så jentene der var veldig sterke og bevisste på at de skulle inn i et mannsdominert miljø. Og det måtte de være. Men det ble noe småkjæresteri, da. Det holdt seg på det nivået.

– Brukte du mange 80-talls uttrykk? «Gåtta baan», «Rull inn du a!»?

– Nei, jeg var veldig ordentlig, jeg. Snill og pyntelig og flittig. Jeg gjorde ikke så mye ut av meg, egentlig. Bortsett fra at jeg hadde lang manke og lyse striper i håret. Det har jeg tatt igjen senere. Altså, jeg har blitt mer uskikkelig med åra.