Hjemmekjær realist

HVEM: Lars Walløe

STUDERTE: Medisin, fysikalsk kjemi

NÅR: 1957-1965

STUDIEGJELD: 0

Hele sitt liv har Lars Walløe bodd i samme hus. I Konvallveien er han født, og han sykler fortsatt langs de samme veiene som han gjorde for 48 år siden, da han begynte å studere ved Universitetet.

– Det er mange som ikke tror det er sant. Men kona mi og jeg flyttet inn i etasjen over foreldrene mine da vi giftet oss. Hun var jo svært skeptisk naturligvis, men vi lagde noen regler, og da fungerte det veldig bra. Så bra at vi fortsatt bor der.

Men han var mer avhengig av foreldrene sine enn han skulle ønske da han var student. På den tiden ble studielånene behovsprøvd, og Walløe fikk ikke lån. Derfor måtte han bo hjemme og jobbe ved siden av.

– To år etter jeg sluttet på gymnaset, tok jeg over jobben til den gamle læreren min, og i tre år hadde jeg klasser i matte og fysikk 8 timer i uka. Det jeg gikk glipp av på studiet, tok jeg igjen i sommerferien. Et par av elevene er faktisk kollegaene mine i dag!

Litt skal man ha igjen for å tilbringe mye tid på samme sted. De fleste i omgangskretsen til Walløe var de som han gikk på skole sammen med før han begynte å studere, og mange av dem har han beholdt helt fram til i dag. Selveste Gro Harlem Brundtland er fortsatt en av Walløes gode venner.

Og selv om studiehverdagen var hektisk var rektorkandidaten engasjert i flere studentforeninger, og han mimrer med glede om diskusjonene rundt politiske, religiøse og etiske dilemmaer som for eksempel abort. Så engasjert var han at han trekker frem debattene som det han husker best fra hele studietiden. Men det var ikke bare de som vekket Lars Walløes appetitt.

– Universitetet fortonte seg som et koldtbord, forteller han.

Walløe forsynte seg så godt av det som ble tilbudt, ikke på den måten at han var ringforlovet en gang før han fant sin nåværende kone, men ved at han gikk på forelesninger til fag han ikke skulle ha eksamen i. Likevel skinner det gjennom en del skepsis:

– Medisinstudiet var overfladisk. Store deler bestod i pugging og katalogisering av kunnskap, og det finnes forsatt elementer av dette i medisinstudiet. Deler av realfagsstudiet var i denne sammenhengen mye bedre. Det å ha en kritisk grunnholdning er av stor betydning, og dere må huske at det ikke alltid handler om fasitsvar. Det handler om hvor gode holdepunkt man har.