Livredd talerstolen

STUDERTE: Juss

NÅR: 1968-1974

AKTUELL MED: Forsvarer for Morgan Andersen i den såkalte Mikel-saken

Advokat Cato Schiøtz var ingen flittig taler i studietiden. Faktisk gjennomførte han alle årene på jussen uten en eneste gang å heve stemmen fra et podium. Han hadde talestolangst.

– Tanken på å stå på en talerstol var skremmende, og mest skremmende av alle var talerstolen i Juristforeninga, forteller han. Men da Schiøtz begynte som universitetslektor var det ingen vei utenom.

– Jeg måtte bare hoppe i det. Første gangen jeg skulle opp på en talerstol var jeg fryktelig nervøs og var mildt sagt godt bundet til manus. Etter et par måneder og flere runder på talerstolen var jeg kurert. Så da vet dere det, det er håp for alle!

Schiøtz kommer fra en familie med leger, men da han skulle velge utdannelse anbefalte faren hans, som også var lege, å studere noe annet enn medisin.

– Han mente legeyrket var blitt et serviceyrke og derfor ønsket han at jeg skulle velge noe annet. Jeg vurderte statsvitenskap og sivilingeniørstudier, og til slutt var det eliminasjonsmetoden som gjorde at jeg endte opp på jussen. Det måtte være et studium som ga meg mange muligheter.

Det er et valg den kjente advokaten er godt fornøyd med. Han forteller at studiene ga så mersmak at han i tillegg jobbet i halv stilling på Institutt for privatrett som vitenskapelig assistent.

– Fikk du tid til å være sosial når du i tillegg til studier jobbet så mye?

– Vel, det var ikke alltid det ble like god tid til å være sosial. Jeg fikk en datter på tredjeåret på jussen, og da begrenser det seg litt hvor sosial man kan være.

Likevel fikk han muligheter til å komme unna hverdagens forpliktelser som hardtarbeidende student, småbarnsfar og vitenskapelig assistent.

– Vi hadde en hytte oppe i Lommedalen, Hoppeseter, hvor jusstudentene samlet seg. Her feiret vi både utdrikningslag, hadde seminarer og fester. Mest av alt dro vi opp dit for å drikke øl, ta badstu og preike. Det lå et tjern like ved hvor vi pleide å bade. Grunnlaget for mange vennskap ble lagt i studietiden, og jeg har flere gamle studiekamerater fra den tiden som jeg treffer den dag i dag.

På hytta i Lommedalen forteller Schiøtz at de også arrangerte sjakkturneringer, og var det noe han brukte mye tid på gjennom studiene, så var det sjakk.

– Det var tider hvor sjakkspillinga gikk ut over studiene mine. En periode spilte jeg hver dag mellom klokken 08-11, en tid hvor jeg ideelt sett burde sittet på lesesalen. Det hele resulterte i at jeg måtte bruke ett ekstra halvår på studiene.

– Var du noe god da?

– Jeg spilte mye sjakk fra jeg var 12-17 år, så jeg fløt mye på gammel rutine da jeg gjenopptok sjakken i studietiden. Jeg var nok blant de bedre, sier Schiøtz lurt.