Satset og vant

Studerte: Teaterhistorie, idéhistorie, religionshistorie, Midtøsten-og Nord-Afrika kunnskaper ved Universitetet i Oslo.

Når: 1997 og 2002

Aktuell med: Boka «Budskap til verden. Osama bin Ladens brev og taler».

– Blindern var aldri stedet for meg. Det var som en stor og upersonlig fabrikk hvor man fort fikk følelsen av at man var til bryderi for systemet dersom man stilte spørsmål ved noe som helst, enten det var til foreleserne eller administrasjonen, sier Frode Saugstad.

Våren 1997 meldte han seg opp i teaterhistorie, men gikk lei etter noen dager.

– Jeg endte opp med å låne bøkene fra en venninne, lese tre dager i strekk og ta eksamen. Jeg hadde bare kommet til 1800-tallet, men det var valgfrie spørsmål og ett av dem handlet om middelalderen, så det gikk greit. Jeg hadde flaks akkurat der, sier han.

Det gikk fire år før Saugestad var tilbake på Blindern, denne gangen som resultat av et veddemål med moren. Han veddet ti tusen kroner på at han kunne ta en cand.mag. på ett år med bedre enn laug (2,5, journ. anm.) i snitt.

– Jeg endte opp med et snitt på 2, 54, men det gikk i min favør og hun tok meg med til Roma som premie. Det høres kanskje arrogant ut, men jeg var blitt så gammel at jeg ikke orket å bruke fire år på å ta en grad som jeg vel egentlig følte stod i veien for de mer interessante tingene jeg kunne studere bare jeg kom meg forbi grunnfagene, sier han, men forteller samtidig at dette gikk på sterk bekostning av sitt sosiale liv.

– Det ble få romanser på Uglebo, for å si det slik, men det ble jo tid til en fest i ny og ne, sier han.

Saugestad tok grunnfag og mellomfagstillegg i idéhistorie, grunnfag og grunnfagstillegg i Midtøsten, samt Nord-Afrika studier og grunnfag i religionshistorie – på ett år. Han møtte opp på Blindern hver dag klokken åtte om morgenen, og dro hjem igjen tidligst åtte om kvelden.

– I idéhistoriekroken på lesesalen på Sophus Bugge hadde jeg funnet meg en fast plass – jeg tror det var nummer 530 eller 539 – og jeg ble veldig opprørt dersom noen hadde kommet før meg og tatt nettopp den plassen. Hvis det skjedde, satte jeg meg alltid så nært som mulig. Idéhistoriemenneskene var interessante, men av og til litt pretensiøse. Alt var så viktig og alvorlig, selv på fest. Midtøstengjengen var totalt motsatt, husker Saugestad.

Han viser til at det alltid var vannpiper og orientalsk stemning på sistnevnte fester, men mener uansett de beste blindernfetene ble avholdt i foajeen ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet (SV).

– Der var det alltid veldig søte jenter. Det humanistiske fakultet hadde de absolutt flotteste jentene, men på SV var det mye mer å se på. Men det var nok bøkene som var min store romanse det året.

– Hvordan var veien fra teaterhistorie til bin Laden?

– I mellomfagsoppgaven min dro jeg til Gaza for å undersøke hvordan teater ble brukt i Palestina, ikke bare som et uttrykk for opposisjon mot både PLO og Israel, men også som et avbrekk i hverdagen, sier Saugestad.

Han tror det er et stort vakuum på litteratur om den arabiske verden i Norge, og ønsker å rydde opp i det han omtaler som den endimensjonale fremstillingen av Midtøsten.

– Men på Blindern handlet det mest om å komme tidlig nok til å få riktig lesesalsplass, lakseburgerne som ble solgt på Fredrikkeplassen ved semesterstart, og hardt arbeid. Med hardt arbeid kan man oppnå alt, sier han.