
Var skikkelig nerd
HVEM: Erling Røed Larsen
STUDERTE: Matematikk, fysikk, filosofi, psykologi og sosialøkonomi ved universitetet i Oslo
NÅR:1987 – 1995
AKTUELL MED: Boken «Økonomi på trikken»
– Jeg var jo skikkelig nerd, vet du, sier Erling Røed Larsen om studentversjonen av ham selv.
Den tallglade Larsen studerte først matematikk og fysikk, før han toppet det hele med filosofi og psykologi. Da cand.mag-graden var i boks, var han likevel fortsatt nysgjerrig.
– Jeg fant ut at jeg måtte ha noe annet enn matte, og gjerne noe som kombinerte det med avislesing, sier han, og forteller at han deretter raste gjennom studiekatalogen.
– På bakgrunn av beskrivelsen av sosialøkonomi, tenkte jeg at dette var noe for meg, mimrer han.
Da hadde han søkt, kommet inn, og trukket seg fra medisinstudiet. To ganger. Det har han ikke angret på.
– Jeg var en av disse rare folka som likte studiet fra første stund. Det var deilig å få satt ord på alle disse amatørtankene jeg hadde i hodet før jeg begynte. Jeg mener, «teorien om avtakende grensenytte»! Ah, sier han forelsket.
Det er ikke tvil om at Larsen brenner for faget sitt, noe som har motivert hans to bøker «Alt du vil vite om samfunnsøkonomi, men aldri har våget å spørre om» og den nylig utgitte «Økonomi på trikken».
Til tross for at studiene ble unnagjort lenge før Kvalitetsreformen ble påtenkt, hadde Larsen en progresjon og effektivitet av en annen verden. Psykologi grunnfag ble unnagjort på ett semester, og ellers lå han på 15 vekttall – tilsvarende 45 studiepoeng – per semester. Men vårsemesteret 1994 gikk alt i stå.
– Da var det først OL på Lillehammer og så VM i fotball i USA, og jeg måtte få med meg hvert minutt, minnes han.
– Alt brøt sammen. Jeg måtte stå på noe voldsomt neste semester for å få schwung på sakene, sier Larsen.
Trass i stort faglig engasjement; det var fortsatt tid til både idrett og fyll.
– En periode trente jeg karate to ganger om dagen, morgen og kveld, og studerte på dagen, sier han.
Larsen var også sekretær for festforeningen Frederik, og har gode minner fra en bra festkultur.
– Det var det amerikanerne kaller «work hard, play hard», sier han om de helt nødvendige luftehullene som festene utgjorde i studiehverdagen.
Og skal vi tro Larsen, gikk det ofte hardt for seg, bokstavlig talt.
– Jeg danset swing med en jente jeg hadde et godt øye til. Hun var veldig sprek, så jeg skulle kaste henne i salto over ryggen min slik at hun landet på den andre siden. Isteden landet hun på tåen min, så den ble forstuet og neglen brakk av, sier Larsen.
Men selv i bedugget tilstand var det gjerne fag som sto i hodet på nerdene. Etter kandidatfesten ble det nachspiel ut i de små morgentimer, med påfølgende frokost.
– Vi dro rett til SAS-hotellet, med dress og diplom, og var utrolig fulle, sier han.
Én kandidat klarte ikke å holde på maten.
– Da måtte vi jo diskutere saken: Er det ikke slik at man egentlig bare burde betale for konsumert mat?