Ønskelisten fra akademia
Utdanningssektoren forventer satsning
Tora Aasland får en varm velkomst av sektoren for forskning og høyere utdanning, men må belage seg på store krav. Her er noen av kravene Forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland kan forvente å bli møtt med i sin nye jobb.
Torsdag 18. oktober ble det offentliggjort at kunnskapsminister Øystein Djupedal (SV) går av etter eget ønske. Han erstattes av to ministere – Bård Vegar Solhjell (SV) skal ta seg av barnehager, grunnskole og videregående opplæring mens Tora Aasland (SV) blir ny minister for forskning og høyere utdanning.
Den nye ordningen blir møtt med optimisme innen sektoren, men også med klare forventninger om økt satsning.
– Her er det en person som har fulgt løpet fra student til forsker selv, sier leder i Norsk Studentunion, Per Anders Langerød.
Tora Aasland kjenner sektoren hun er satt til å styre godt. Tidligere har hun vært forsker ved Institutt for samfunnsforskning ved Universitetet i Oslo (UiO), hvor hun også tok sitt hovedfag i sosiologi. Fra 1998 til 2000 satt hun i Mjøs-utvalget, det statlig oppnevnte utvalget som la grunnlaget for kvalitetsreformen. Langerød tror erfaringen hennes kan få mye å si.
– Jeg tror vi vil møte en annen forståelse for studenter. Det er ikke en nødvendighet at statsrådene er utdannet, men det er absolutt en fordel. Vi har vært uenige i mye med Kunnskapsdepartementet de siste årene, og noe av grunnen kan ha vært en minister som ikke har kjennskap til fagfeltet.
Heine Skipenes, leder i Studentparlamentet ved UiO tror forskerbakgrunnen vil ha fordeler, kanskje særlig for Oslos del.
– Hun har utdanningen sin herfra, og vet godt hvordan UiO fungerer. Jeg tror det kan føre til forståelse for vår situasjon, sier han.
– Spennende
Leder for Akademikerne Christl Kvam ser ministerskiftet som et tegn på at regjeringen skal styrke sin satsning på forskning og høyere utdanning.
– Jeg syns det er spennende at vi har fått vår første «øremerkede minister,» sier hun.
Bjarne Hodne, leder i Forskerforbundet, håper også på resultater av omorganiseringen.
– Vi forventer at hun har kraft nok til å få gjennomslag i budsjettforhandlinger, og at både statsminister og finansminister gir henne handlingsrommet Djupedal ikke fikk.
Medlem av Kirke- utdannings og forskningskomiteen (KUF) på Stortinget, Anders Anundsen (FrP), håper den nye ministerposten er begynnelsen på et taktskifte i regjeringens satsning på høyere utdanning, som han omtaler som usedvanlig svak. Han understreker imidlertid at det ikke trenger å få noen betydning.
– Departementets struktur opprettholdes jo, så de kommer jo til å fortsette å krangle om de samme pengene. Jeg frykter at høyere utdanning vil tape for barnehager, men jeg håper at jeg tar feil, sier Anundsen.
Ine Marie Søreide Eriksen (H) er leder i KUF-komiteen på Stortinget. Hun tror også at satsningen på barnehager kan gå på bekostning av forskning og høyere utdanning i tiden som kommer.
– Regjeringen har satt sitt politiske liv på barnehagene, og vil fortsette å satse på det. Jeg har alltid ment at det var feil å ta barnehagene inn i departementet. Det var mange store, tunge ting de holdt på med. Om man skulle få en større effekt, så måtte det være å flytte barnehagene ut. Det jeg er redd for nå, er at man ikke får sett utdanningen i ett strekk. Jeg tror overgangen mellom grunnutdanningen og høyere utdanning kan falle mellom to stoler.
– Følg forskningsmeldingen
Jarle Aarbakke er leder i Universitets- og høgskolerådet og rektor ved Universitetet i Tromsø. Han understreker viktigheten av en erfaren minister som er dedikert til sektoren.
– Jeg ønsker meg et aktivt eierskap. Ikke i betydningen mer detaljstyring, men overordnede grep som styrker oss, sier han.
De fleste peker på at det er bred enighet om hvordan en økt satsning på forskning og høyere utdanning bør se ut. Forskningsmeldingen legger rammene for den ønskede satsningen.
– Vi ber om penger regjeringen selv har definert omfanget av. Det er ikke snakk om å slenge ut et vilt tall. Det er utrolig at det er vår jobb å passe på at regjeringen gjør det de har sagt. Det hadde vært fint om vi slipper den pedagogiske oppgaven i tiden framover, slik at vi får gjort jobben vår.
Odd Einar Dørum (V) er i likhet med FrPs Anders Anundsen medlem av KUF-komiteen på Stortinget. Han ønsker at regjeringen aksepterer at forskningsmeldingen har satt kursen og at de stiller opp med vilje og penger. Men han aner ugler i mosen.
– Det er urovekkende at Stoltenberg fremla forskningsbevilgningene i budsjettet som «veldig bra» da han presenterte de nye statsrådene. Da har han en virkelighetsforståelse som er annerledes enn den sektoren har. Jeg syns den nye ministeren burde fått en bedre ledsagerkommentar enn det, sier Dørum.
Det lyktes ikke Universitas å komme i kontakt med Aasland før avisa gikk i trykken.
– Vi har et beskjedent krav om at vi får tilbake hvileskjærskuttet. Det er ekstremt beskjedent, jeg tror egentlig vi burde be om mer. Statsbudsjettet er dramatisk større enn for noen år siden. Jeg synes vi også bør få en del av den store økningen i samfunnet, sier rektor ved Universitetet i Oslo (UiO), Geir Ellingsrud.
Bjarne Hodne, leder i Forskerforbundet er også klar på at «hvileskjærskuttet» bør tilbakeføres.
– Debatten har jo pågått fra og med kuttene i 2007-budsjettet og frem til i dag. Den har kastet lys på en progressiv sektor med en skrikende mangel på ressurser. I tillegg har regjeringen brukt en uholdbar argumentasjon om kuttene – de pekte på at universitetene og høgskolene har seks milliarder kroner på bok, og brukte det argumentet i et halvt år før de innrømmet at pengene ikke er grunnlag for kutt. At kuttene så ikke tilbakeføres er i beste fall trist, og sektoren merker seg den slags.
Stipendiater
– Det som er viktig er å gi denne sektoren mer stabile rammebetingelser enn de har sett hittil. Det nytter ikke å ha 350 stipendiater det ene året og null det andre – det er jojopolitikk, sier leder for Akademikerne, Christl Kvam.
Medlem av Kirke- utdannings og forskningskomiteen (KUF) Odd Einar Dørum (V) trekker frem økningen i antall stipendiater som et av de viktigste satsningsområder i tiden fremover.
– NIFU STEP har beregnet at vi trenger 520 stipendiater for å nå forskningsmeldingens målsetninger, og det bør man klare, sier Dørum.
Forskningsfondet
– Store deler av forskningsfondet blir i dag bundet opp i løpende driftsutgifter, som EU-kontigenten, sier Forskerforbundets leder Hodne.
– Vi ønsker at forskningsfondet skal være på 150 milliarder kroner innen 2010, sier Dørum fra KUF-komiteen.
– Kvinner inn i akademia
– Jeg skulle ønske at Aasland klinket til med 100 øremerkede vitenskapelige stillinger for kvinner. Det er en god SV-sak, det er en god utdanningssak og det er en god likestillingssak, sier Akademikernes leder Kvam.
Også leder av Norsk Studentunion (NSU) Per Anders Langerød etterlyser flere øremerkede stillinger for kvinner.
Utstyr og infrastruktur
– Vi sliter veldig med arealer på UiO – både mangel på arealer, og gammel bygningsmasse som trenger oppusning. Det samme gjelder utstyr, hvor Norge ligger etter. Det synes jeg er forunderlig, siden utstyret stort sett er produsert i utlandet og ikke kan være spesielt inflasjonsdrivende, sier UiO-rektor Ellingsrud.
Studentenes rettigheter
– Vi er rettighetsløse, og vi vil inn igjen i arbeidsmiljøloven. Eventuelt må man la læringsmiljøutvalgene på de ulike institusjonene få myndighet. Det er ingen vits i at utvalgene ikke får noe makt. De burde ha myndighet til å sette i gang utredninger om de får bekymringsmeldinger, sier NSU-leder Langerød.
Forskningsrettet studietid
– Forskerbasert undervisning skal gjelde for alle studenter, sier leder i Studentenes Landsforbund (StL) Olav Øye, som legger til at det må gjøres grep for å sørge for økt forskerrekruttering.
– Studenter får tilbud om jobb i god tid før de er ferdige med utdanningen. Hvordan skal man da gjøre det fristende å velge en forskerkarriere? spør han.
NSU-leder Langerød er også opptatt av forskerrekrutteringen, men understreker også at studietiden bør rettes mer mot jobbmarkedet, blant annet gjennom økt satsning på Karrieresenteret.
