Studenter jobber mindre deltid

Studenter jobber mindre deltid ved siden av studiene i dag enn de gjorde før Kvalitetsreformen ble innført. Det viser en rapporten «Studenters arbeid utenom studiene: Kvalitetsreform uten effekt?» som er utarbeidet av forskerne Arne Mastekaasa og Mina V. Grindland ved UiO og som ble offentliggjort denne uken i tidsskriftet «Søkelys på arbeidslivet».

Kvalitetsreformen, som ble innført ved norske universitet og høgskoler i 2003 for å gjenreise heltidsstudenten, har lenge blitt kritisert for å ikke oppnå sin målsetning. I november 2007 skrev Universitas at kun to av fem studenter var heltidsstudenter. Ifølge tall fra Statistisk Sentralbyrå tok 28,7 prosent av programstudentene ved Universitetet i Oslo (UiO) et fullt studieår tilsvarende 60 studiepoeng i 2006. Kun 12 prosent av enkeltemnestudentene tok 60 studiepoeng eller mer. Heine Skipenes, daværende leder i Studentparlamentet i Oslo, uttalte at deltidsarbeid kunne være ødeleggende for mange studenter.

– Intensjonen bak Kvalitetsreformen

Nå viser det seg altså at det kan være nytt håp for heltidsstudenten.

Ina Tandberg, leder for Studentenes Landsforbund (Stl), er imidlertid avventende og påpeker at andre undersøkelser som nylig har blitt foretatt, har vist motsatte resultater.

– Helt klare svar får vi først når Levekårsundersøkelsen foreligger i 2011. Men hvis resultatene fra denne rapporten stemmer, er det selvfølgelig bra at studentene bruker mindre tid på jobbing og mer tid på studier. Det var jo intensjonen bak Kvalitetsreformen. Spørsmålet er hvordan studentene får penger til livets opphold. Disse resultatene betyr ikke på noen måte at studiestøtten strekker til, sier Tandberg til Universitas.no.

Klart trendbrudd

Mari Helén Varøy, leder for Studentparlamentet i Oslo, er også overrasket over at den nye rapporten til Mastekaasa og Grindland strider mot andre undersøkelser som har blitt gjort de siste årene.

– Det at studentene jobber ved siden av studiene er ikke nødvendigvis negativt. Hovedgrunnen til at mange jobber deltid, er fordi boligprisene øker og studiestøtten er for lav. Vi forventer at regjeringen vil utvide studiestøtten til 11 måneder de neste fire årene. Men selv når dette blir gjennomført, er ikke studiestøtten høy nok til å få hjulene til å gå rundt, sier hun.

Varøy mener at deltidsjobbing ved siden av studiene ofte er ønskelig for CV-bygging.

– En liten deltidsjobb hvor du arbeider et par dager i uka eller i helgene, trenger ikke gå utover studieprogresjonen. Det er viktig for mange å ha en relevant jobb ved siden av studiene eller å engasjere seg i studentforeninger eller studentpolitikk. Dette gjør deg også mer attraktiv i arbeidsgivernes øyne, sier hun.

Mer undervisning = mindre arbeid?

I rapporten skriver Mastekaasa og Grindland at det oppsto et klart trendbrudd rundt 2002 og 2003, som har ført til at studentene jobber mindre ved siden av studiene. Forskerne antar at dette i hvert fall delvis er en konsekvens av Kvalitetsreformen.

De kan ikke fastslå sikkert hvilke sider ved Kvalitetsreformen som har hatt betydning for trendbruddet. Men de har funnet forskjeller mellom lavere og høyere grads studenter, og universitets- og høgskolestudenter. Mastekaasa og Grindland mener at mye tyder på at reformens forandringer i undervisning og studieopplegg, har spilt inn.

De antar at reformtiltak som mer obligatorisk undervisning kan ha vært mer omfattende for lavere grads enn for høyere grads studenter. Dette kan være en del av grunnen til at det har vært en større nedgang i inntektsgivende arbeid blant lavere grads studenter.

Ina Tandberg tror at et hardere arbeidsmarked etter finanskrisen også kan ha spilt en stor rolle i at studentene jobber mindre deltid enn tidligere.

– Det kan være vanskeligere for studenter å få en deltidsjobb nå enn før. Kvalitetsreformen har dessuten ført til økte arbeidskrav på mange studier, med flere oppgaveinnleveringer i semesteret. For eksempel er det omfattende arbeidskrav på sykepleier- og lærerutdanningen ved Høgskolen i Oslo, med obligatorisk praksis.

Sosial bakgrunn viktig

Mastekaasa og Grindland har også undersøkt om utviklingen i arbeidsinntekter er forskjellig, avhengig av studentenes sosiale bakgrunn. Endringene ser ut til å være større blant høgskolestudenter som har foreldre med høy utdanning og inntekt. Tidligere forskning har vist at barn av foreldre med lav sosioøkonomisk status er mer forsiktige med å ta opp lån, og jobber mer utenom studiene.

I rapporten har Mastekaasa og Grindland forsket på universitets- og høgskolestudenters forventede inntekt mellom 1996 og 2005, med utgangspunkt i foreldrenes utdanningsnivå. Resultatene for de to studentgruppene er i stor grad like. Studenter med foreldre som har utdanning på videregående nivå har de høyeste inntektene, og studenter med foreldre som har lang høyere utdanning, har de laveste inntektene. Studenter med foreldre som har utdanning på grunnskolenivå faller midt mellom.

Betydningen av foreldres inntekt har tidligere blitt lite studert i norsk forskning, skriver de i rapporten.