Ny stipendordning for internasjonale studenter
Neste studieår innfører regjeringen en stipendordning for noen av de internasjonale studentene som rammes av økte skolepenger. Hva stipendet skal dekke og hvordan det skal finansieres er fremdeles uklart.
I august konstaterte statssekretær i Kunnskapsdepartementet Oddmund Løkensgard Hoel (Sp) overfor Universitas at den internasjonale studentmobiliteten var på riktig vei. Han sa også at Kunnskapsdepartementet ikke hadde satt noen smertegrense som ville lede til reversering av vedtaket om skolepenger for internasjonale studenter fra utenfor EU/EØS og Sveits.
Den gang ville han heller ikke love at det skulle komme stipender for disse studentene.
I forrige uke fikk derimot pipa en annen lyd. Forsknings- og høyere utdanningsminister Sandra Borch (Sp) presenterte sammen med utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim (Sp) en ny stipendordning. Den skal hjelpe noen av studentene som nå må betale i dyre dommer for å få tilgang til norske utdanningsinstitusjoner.
Til VG beskriver Borch ordningen som en viktig satsning, og at tilbudet skal ivareta de studentene som ellers ikke har mulighet til å utdanne seg. Tiltaket kommer etter at nedgangen i antall søkere fra denne kategorien har sunket med 80 prosent fra 2022 til 2023, ifølge Khrono.
200 stipender
Stipendordningen skal tilbys 200 studenter hvert år. Stipendene skal forbeholdes studenter fra land som mottar offentlig bistand. Ordningen presenteres som et samarbeid mellom Borch og utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim (Sp). Utviklingsministeren har uttalt at det er for tidlig å si hvordan stipendet skal deles ut i praksis. Hun er likevel tydelig på at ordningen skal gjelde fra neste høst.
Vi forventer bedre, og det gjør utdanningsinstitusjonene våre også
Grete Wold, stortingsrepresentant (SV)
Oline Sæther, leder i Norsk studentorganisasjon (NSO), er lettet over at stipendordningen innføres, men mener at 200 stipender er alt for lite. Hun etterlyser også informasjon fra regjeringen om hvordan dette skal finansieres.
– Vi forventer at dette er midler som ikke går på bekostning av andre former for internasjonalisering. I tillegg forventer vi at de raskt trapper opp antallet sånn at vi treffer enda flere, ettersom at vi har mistet over 1000 internasjonale studenter fra i fjor til i år.
Popularitet avgjørende
Tvinnereim opplyser til VG at det vil bli gjort en vurdering av utvidelse av tilbudet avhengig av hvor populær ordningen blir. Stortingsrepresentant Grete Wold (SV) har lite tro på at stipendordningen vil øke oppslutningen av internasjonale studenter.
«Man kan ikke forvente at disse studentene sitter på egenkapital til å leve i høykostnadslandet Norge, og dette da i tillegg til skolepengene», skriver Wold til Universitas.
Egenkapitalen Wold viser til har et minstekrav fastsatt av Utlendingsdirektoratet (UDI). For å få innvilget opphold i Norge i forbindelse med studiene må internasjonale studenter dokumentere en egenkapital på 137.907 kroner. Disse pengene skal gå til levekostnader og kommer i tillegg til skoleavgiften.
«Denne ordningen vil ikke få de 80 prosent av studentene tilbake, trolig bare øke tallet. Dette er trist og vi forventer bedre, og det gjør utdanningsinstitusjonene våre også», slår Wold fast.
Et gode for Norge
Norge var frem til i år det eneste landet i Europa som opprettholdt et nasjonalt gratisprinsipp om utdanning. Statssekretær Hoel forsvarte innføringen av skolepenger med at Norge nå har tilpasset seg normalen i Europa. NSO-lederen mener likevel at stipendordningen er nødvendig og at Norge har et ansvar for å utdanne de internasjonale studentene.
– Hvorfor er det norske skattebetalere sitt ansvar å ta regningen for utdanningen til utenlandske studenter?
– Utdanning er et gode, og ikke en handelsvare. Det norske samfunnet har interesse av å tilby utdanning til internasjonale studenter, og det kan tjene oss, sier Sæther og fortsetter:
– Utdanning bygger samfunn og demokratiforståelse. Det norske demokratiet lever ikke i et vakuum. Derfor må vi også ha et blikk utover, og se hva vi kan gjøre for å hjelpe demokratier til å bli sterke og robuste.
89 prosent nedgang
Oslomet opplyser overfor Universitas at på tross av et tilbud om 550 plasser til internasjonale studenter, valgte kun ni å akseptere tilbudet i år. Det er en nedgang på 89 prosent aksepterte plasser fra i fjor.
– Vi er bekymret for nedgangen i internasjonale studenter, særlig på de studiene hvor det å ha studenter med ulik bakgrunn har vært en viktig del av det pedagogiske opplegget og fungert som en ressurs i undervisningen, sier prorektor for utdanning Silje Fekjær.
Hun er positiv til stipendordningen og mener den er helt nødvendig for at det skal bli et realistisk alternativ for å få disse studentene til Norge.
– Stipendordninger er helt avgjørende hvis dette ikke i praksis skal bety at studiene våre er utilgjengelige for de aller fleste studenter fra land utenfor EU/EØS.
Skal dekke levekostnader
Universitetet i Oslo har på sine nettsider allerede prissatt sine studieprogrammer for neste studieår. Prisoversikten tilsier at et gjennomsnittlig dyrt studie på universitetet vil koste 189.171 kroner per student. Skal man studere medisin vil imidlertid prisen bli 531.000 kroner.
Dersom det offentlige skal dekke hele studieavgiften til de 200 stipendiatene, vil det på et gjennomsnittlig dyrt studie på UiO koste totalt 37,8 millioner kroner. Med det regnestykket halveres innsparingen fra i statsbudsjettet 2023.
Stipendordningen skal dekke kostnader knyttet til både studieavgift og livsopphold
Sandra Borch, forsknings- og høyere utdanningsminister (Sp)
Samtidig treffer stipendordningen i første omgang kun 200 av studentene, mens innføringen av skolepenger ledet til en reduksjon på 1201 færre internasjonale studenter.
Forskning- og høyere utdanningsminister Sandra Borch mener likevel at ordningen skal føre til flere internasjonale studenter.
«Tiltaket er også et viktig ledd i norsk utviklingspolitikk», slår hun fast i en e-post til Universitas.
I tillegg opplyser hun at stipendet skal være ment å dekke både skolepenger og levekostnader. Til dette er Oslomets Silje Fekjær glad for.
– Dersom stipendene også innebærer støtte til levekostnader, er det mer realistisk å få inn et faktisk mangfold av studenter, og ikke bare studenter fra tredjeland som ofte står sterkere økonomisk.
Nøyaktig hvordan stipendordningen i sin helhet vil se ut, er imidlertid fremdeles uklart.
«Vi vil først prioritere å få på plass en ordning for de studentene som trenger det mest, og det er naturlig å vurdere ordningen når den har fått fungere over tid», skriver Borch og legger til:
«Detaljene for ordningen vil presenteres i statsbudsjettet som legges fram i oktober.»
