2 + 2 = Du er en dritt

I andregym var jeg en av dem som grunnet manglende ambisjoner og ork endte opp med å ta 2MY, eller mongomatte, som det egentlig heter. Her skulle de som ikke hadde tenkt til å bruke matematikk profesjonelt senere i livet bare lære en del av de tingene som blir meningsløse i det private liv, og mannen satt til å lære oss det var en ung vikar som drev med elektronisk musikk. Jeg husker ikke hva han het. Øyvind, kanskje. Vi sier det.

Øyvind kunne matte veldig godt, og han dreit tilsynelatende såpass i mattematikkens ærverdighet at han maktet å forklare ting på en måte giddalause vrak som kun tenkte på puling, orket å forstå. Hans læresetning om at «en funksjon er lissom en sånn dings hvor du putter inn et tall og får et annet ut» er den eneste matematiske kunnskapen fra videregående jeg husker på stående fot. Prøvene hans hadde advarsler på forsidene: «OBS! Kan inneholde intern og/eller dårlig humor». Han mente alkohol kunne være en fin ting for folk som hadde problemer med å slappe av sosialt. Han skulle på Quarten om sommeren og hadde plass til et par jenter fra klassen min i bilen som han og vennene hans skulle kjøre i. Øyvind var så kul at han gav faen i skolens politikk.

Øyvind utviste også noe så sjelden på den tiden som tro på at jeg kunne klare noe som helst. I et større perspektiv synes det selvsagt latterlig at tro på at noen kan klare å tegne en graf om bilfarger er noe som er verdt å utvise, men slike ting har, dessverre, vil noen, deriblant jeg, si, en solid betydning for unge mennesker. Så jeg og Øyvind gjorde en deal mot slutten av semesteret: Hvis jeg fikk en femmer på den siste prøven, skulle jeg få en firer i karakter, til tross for at jeg hadde skulka de siste to prøvene.

Jeg fikk tre pluss, og Øyvinds tro på meg forsvant, men ikke for å bli erstattet med skuffelse. Neinei. Den ble erstattet med total likegyldighet. Øyvind var så kul at han gav faen i elevene.

Det blikket Øyvind gav meg når jeg fikk tilbake et innføringsark med «3+» skribla på, var det samme blikket jeg i årene etter fikk av gruppeveilederne på Blindern i det de leverte ut alskens kvalitetsorienterte drittlekser og fagprøver. Jeg studerer ikke lenger. Jeg er ikke sikker på hva jeg prøver å si her.