Alderdom og tunge netter

Publisert Sist oppdatert

Det er rart å plutselig skulle bli gammel. Jeg mener ikke mentalt – dit hen kommer jeg ikke med det første, men fysisk. Nylig bikket jeg over på feil halvdel av tyveårene. Jeg ser ikke lengre fremover, men lengter heller tilbake. Til de dager jeg var 19-20 år, stinn av potensial, ungdommelig pågangsmot, og alt det tullet som en gang fikk deg til å tro at du hadde en spennende og suksessrik fremtid i vente. Det har du forresten ikke, fremtiden din er sannsynligvis ganske så kjip. Hvis ikke du eventuelt vokser opp til å bli Idol-vinner eller finansminister. Da blir den fort ekstra kjip.

Kroppen min er i ferd med å gå igjennom store endringer. Som tenåring husker jeg at jeg kunne sitte foran en tv- eller pc-skjerm i åtte timer i strekk uten å bli sliten. Nå føler jeg for en ettermiddagslur etter å ha sittet i tre. I tillegg kunne jeg spise kebab til morgen, middag og kvelds. Nå gir kombinasjonen svett kebab og fuktig bytur en ustabil mage, som lett kan føre til langvarig sykefravær fra både jobb og studier. Hvis jeg i tillegg spiser rett før jeg tar kvelden blir jeg fort liggende panisk og svette som resultat av intense mareritt om Siv Jensen og tre overvektige menn i sorte skinnbukser som prøver å utnytte meg seksuelt. Dette er utrolig frustrerende.

Søvn har blitt veldig problematisk. Ja, jeg får sjelden sove uten at jeg kjeder meg noe helt intenst. Hver kveld rett før jeg legger meg må jeg derfor slå på tv-en og sette på en gørrkjedelig kommentarfilm i dvd-spilleren. Så lar jeg den spille på lav lyd slik at det blir hørbart, men ikke irriterende, og kryper deretter under dyna. Dette er den eneste måten jeg får sove på. Ulempen er at jeg nå umiddelbart segner om så fort jeg er borti noe tilsvarende på dagtid, som for eksempel en forelesning. Utdannelsen får med andre ord lide, men visse ting kan tross alt vente. Jeg har kanskje blitt litt gammel, men det er heldigvis en stund til jeg blir både voksen og ansvarlig.

Powered by Labrador CMS