Fra en studenthybel
Katten jeg våkner opp til er en våtmaler, det vil si at snørr spruter ut av nesa hver gang den maler. Hvordan den kom seg inn på rommet mitt er en gåte, jeg kan bare anta at kombinasjonen åpent vindu og brannbalkong har gjort at den så sitt snitt til å rømme fra hasjhelvetet den bor i til vanlig. Pus er myk å ta på i en hard verden, jeg stryker den over ryggen med den ene hånda mens jeg prøver å klemme igjen nesa med den andre. Om en time starter en obligatorisk forelesning om nordisk litteraturs plass i det offentlige kirkerom, men jeg har skallebank og skrumplever fra en annen verden.
Plutselig kommer Karsten Beate brasende inn soveromsdøra så både katten og jeg skvetter til, kattesnørret regnende over lakenet. Jeg må ha glemt å låse hybelen i går, får håpe heroinistene i andre etasje ikke har oppdaget det og bøffa fjernsynet mitt.
– Farsken, gutt, ka e formen?!?
– For mye øl, Karsten, fadderne på Blindern er nådeløse. Firehundre halvlitere i uka er obligatorisk, ellers må du gå venneløs resten av studietida. I går shotta vi en flaske Jäger hver, og deretter spiste vi hasjkake og diskuterte Proust.
– Det e jo ingenting! Fadderan våres på BI, eller, det hete egentlig sånn network-coach der, låste oss inn på Odeon å tvang oss guttan tel å snårte kola fra silikonpuppan tel jentan to uka i strækk!
– Det må da ha blitt fryktelig dyrt for dere?
– Neida, det e jo tross alt BI, så faddern betale alt. Eller va det fattern?
– Samme kan det være, jeg har en obligatorisk forelesning om under en time og kan knapt bevege meg.
– Men det fikse vi! Ene faddern min ga mæ dæm hær kapslan helt gratis! Hængåover-medisin, sa han.
Jeg skyller kapselen ned med en whiskey og håper på det beste, men får i stedet syre. Jævla BI-jævel.
Veggene smelter, og jeg kommer i kontakt med en høyere makt, den krever offer. Jeg er raus med min kjøttsaus men det er aldri nok, og jeg husker plutselig forelesningen.
Jeg fortviler, men katten tilbyr seg å kle seg ut som meg og gå på forelesningen. Med problemet løst puster jeg lettet ut og synker tilbake i mine skitne lakeners uskyldsrene verden.
