Gode minner
Blindern er et høl. Når 17-trikken åpner skyvedørene sine, er det som å bli innpakket i kjip, økologisk plastfolie. Tåke over alt, ikke en eneste jævla venn i sikte. Jeg har i det hele tatt svært lite i sikte, unntatt eksamen, som er rett rundt hjørnet. Kan jeg saksøke noen for ensomhet og dårlige studievaner? Tror jeg skal ringe advokaten min. Vedder på at han ikke svarer.
Lesesalen er en egen planet, tyngdekraften og tiden kjennes annerledes her inne. Det er nærmest umulig å forbli sittende. Jeg har klart å lese fra 16.45 til 17.30, det kunne like gjerne vært fra 1645 til 1730. Jeg får ikke øye på jenta jeg liker noe sted. Hun leser sikkert hjemmefra. Hun er sikkert en av dem som faktisk får det til. Eller kanskje hun ligger i skje sammen med advokaten min. Visste jeg det ikke.
Kantina er en ørken. Maten smaker helt likt i dag igjen. Fascinerende hvordan de får til akkurat det. Kisen i kassa skuler olmt på meg, spør meg ikke hvorfor, men det er i grunnen like greit. Kjip mat servert med en sur geip. Kunne like gjerne spist kneipp – hadde det ikke vært for at det ville tatt mindre tid, og at tidsfordriv for øyeblikket er mangelvare.
Dassen er en skandale. Kjedelig akademisk molbografitti og reklame for seminar om ACEM-meditasjon og bioteknologi. Det er ikke vanskelig å gi faen under sånne tilstander. Det er slutt på tørkepapir før klokka 12 på en vanlig hverdag. Brorparten av universitetets A-mennesker liker tydeligvis å drite under kummerlige omstendigheter, på rekke og rad. Avvikere. Resten av oss må tørke oss med Universitas, eller rett og slett la være.
Kjelleren er et kjøttmarked. Et Webersitat fra å være en russefest. Her nede går tiden atskillig fortere. Alt går i det hele tatt fortere, nedenom og hjem, en halvliter av gangen. I morgen skal jeg stå opp kjempetidlig for å lese, selv om det er lørdag. Herregud, jeg begynner å bli gal.
Eksamen er i morgen. Jeg tar det helt med ro. Én eksamen fra eller til er ikke så farlig. Studietiden skal jo først og fremst nytes.
