
Kaffe og underfundige piker.
Jeg har vært her ganske lenge nå. Av og til tror jeg at det er en egen verden, av og til vet jeg at det bare er lureri alt sammen. I dag trodde jeg at jeg hadde veldig dårlig tid. Dårlig tid; fordi det er så mange ting man skal gjøre her. De sier det ikke er så farlig med karakterer; selv om du selvfølgelig helst skal ha i alle fall B’er, det er publikasjonene som gjelder, og for å publisere er du nødt til å jobbe litt for diverse professorer. Men det er viktig å engasjere seg i ting utenfor studiene også; helst være leder for en studentforening eller drive med noe frivillig ungdomsarbeid. Særlig hvis du skal til USA – da er det viktig å kunne fortelle med vanskelige ord om det proaktive livet ditt som intellektuell barrikadestormer og sosialt midtpunkt.
Jeg spurte en av lærerne mine om hun kunne skrive en attest til meg som jeg kunne levere sammen med søknaden. «Hvor skal du», spurte hun? «USA», svarte jeg. «Da må jeg skrive ekstra blomstrende, amerikanere er så overbegeistrede.» Jeg håper på en blomstrende overbegeistret attest. Man må jo til USA; men det er dyrt der borte; så man bør helst ha stipend, og da må man også ha både publikasjoner og gjerne noen seminargrupper, slik at alle forstår at kunnskapen du besitter ikke bare er i den lille andedammen inni hodet ditt, men at du makter å formidle alle de lure tingene til enda ferskere studenter.
Jeg er litt lei av både publikasjoner og forskning og vil aller helst sitte i solen og drikke kaffe og se på de vakre pikene jeg en dag skal smile til og spørre om de vil ha kaffe. For det er hva studiene egentlig handler om; å sitte overbegeistret over Witgenstein eller Decartes eller Sartre. Å vite at det man leser er ubrukelig; fortelle det til en jente som lurer på hva det kan brukes til, og du forteller at det ikke kan brukes til noen verdens ting, men at bare tanken som ble unnfanget idet du leste det er vakker; og hun sier at det vakre ofte er ubrukelig; og du lener deg frem nesten litt katteaktig, i alle fall føles det slik for du har drukket litt og spør forsiktig: «Er du ubrukelig?»