Lille pike
Hvorfor spiste du hjertet mitt? Jeg trenger hjertet mitt; du kan ikke bare ta det... Det banket så fint, passe fort og behagelig, nå banker det bare av og til.... vet ikke om det har lyst til å banke lenger.
Det var vått og godt, det første kysset altså... Du lå i armkroken min, du strøk meg på brystet innenfor skjorten; du så meg inn i øynene; du sa noe pussig og meningsløst, jeg husker det ikke, jeg husker bare at det luktet svakt av krydder fra et sted langt borte; det luktet svakt av krydder og skinnsofa... Jeg er ennå litt forvirret, det skjedde så plutselig; men det føltes riktig.
De hvite tennene glemmer jeg aldri for du smiler så mye og jeg kan nesten speile meg i dem. Øynene dine klarer jeg ikke å glemme selv om jeg prøver, når jeg skal sove og lukker øynene vil de ikke forsvinne: Levende, brune, sånne man drukner i, dør i.
Jeg druknet, Jeg døde.
En dag med mye blåsing og tunge regndråper som kastes mot vinduene velter jeg meg opp av sengen mens en tykk morgentåke klamrer seg fast til verden... En time senere kommer jeg inn med eggerøre og rundstykker og vekker deg forsiktig med søte viskende ord. Du ruller deg rundt og sier du vil sove mer, jeg står ute i det forblåste havgapet og bades i salte store dråper. Du kommer ut til meg og ser på meg, holder rundt meg og sier at det var så søtt av meg; jeg sier at du aldri bryr deg... de salte dråpene i ansiktet ditt er ikke bare fra havet.
På et saueskinn foran peisen ser jeg på deg i det flakkende lyset fra flammer som haster over gamle bjørkekubber: Jeg kløyvde dem med voksende vannblemmer og en vakker tanke om at en dag skal dere brenne i peisen mens en usedvanlig vakker jente ligger og bader i lyset fra dere... Og jeg skotter bort på deg, lille pike med de bruneste øynene man dør i, bøyer meg forsiktig frem og hvisker i øret: Jeg liker deg som mer enn en venn. Øynene dine streifer forbi. Vi er jo venner, alltid venner. Ville ikke ødelegge det. Jeg gråter i armene dine. Jeg sier forholdet vårt uansett ville endt i det svarteste helvete, at vi ville ødelagt hverandre. Du gråter og jeg har mest lyst til å kaste meg ut i havet og svømme til fanden tar meg… Men sa jeg noensinne at jeg elsket deg?
