Mitt Oslo

Erik har brukt alle bonuspoengene sine for å besøke meg i Oslo en helg i april. Som student i Volda har han spart på disse skjulte, elektroniske pengene fra Braathens for å se og oppleve Oslo. Han har store forventninger, og jeg kjenner prestasjonsangsten begynner å stikke i magen.

Spenningen har derimot vært i kroppen lenge. Kvelden før han kom, forvandlet jeg tolv kvadratmeter med bomba studenthybel til et snertent, kontoraktig rom. Jeg vasket opp det som skulle sett Zalo-flaska for to uker siden, og kjøpte nytt pålegg.

Så startet planleggingen. Du vil jo at gjestene dine skal reise hjem med et inntrykk av en vakker by som står på hodet for at studenter skal trives.

Erik må selvfølgelig se Blindern, og da helst bare UB og kanskje Domus Athletica. Så kan han få se Teknisk museum, Akershus festning, og Postens frimerkesamling har gratis inngang. Det kunne kanskje vært noe. Jeg går til og med så langt at jeg går til anskaffelse av en Oslo-guide til kroner 79,50. Jeg skal være forberedt på alt. Men Erik skal vise seg å være mer kresen enn en japaner på springmarsj i Frognerparken.

– Samme for meg, sier Erik når jeg foreslår noe.

Ikke blir han særlig imponert over Blindern heller. Jeg stresser videre i programmet, og lærer fort at Erik har vært i Oslo før. Han har til og med vært i Nasjonalgalleriet. Jeg tør ikke si at jeg aldri har sett Skrik.

– Skal vi gå på Aker brygge?

– Samme for meg, sier Erik.

Billettene til Thomas Giertsen er utsolgt, og

Hannibal har Erik sett før. Jeg svetter. Å foreslå kino var å nå et bunnivå. Å bruke 60 kroner på noe de helt sikkert også har i Volda ga reiselederfølelsen min en solid knekk. Vi må ha noe unikt.

Klokken nærmer seg ett natt til søndag. Jeg er sliten nå. Ikke engang billig øl på Frokostkjellern hjalp på selvfølelsen etter reiseledersviket. Selv om Erik smiler tappert, så er han nok skuffa over oppholdet, der han går og vingler foran meg på Karl Johan.

Det er da han lyser opp. Som om den store B-en er et ikon, beveger han seg mot Baren fra TV3. Det verste av Oslo drar min venn inntil seg. Motvillig dras jeg med inn til web-kameraer og sterke lyskastere. Blid som ei sol tar Erik plass i baren og kjøper øl til oss.

– Du, så herlig by, sier han endelig.

– Kan vi gå på IKEA i morgen?