Oslo Blues
«Tagging fører med seg forslumming og dårlig miljø», proklamerer Oslo Kommunes nyhetsskriv. Ser man det. Her gikk vi rundt og innbilte oss at det var saker som dårlig integreringspolitikk, nedlegging av fritidstilbud og generell nedbygging av velferdsstaten som lå bak forslumming og dårlig miljø. Men så viser det seg at tagginga har skylda for alt sammen!
Konkrete problemer føles bra. Høyre innfører nulltoleranse for «all ulovlig maling/tegning i det offentlige rom», og venter på at miljøet skal blomstre. Undersøkelser viser at svimlende 48 prosent mener det har blitt mindre tagging de siste fire årene. Folket puster lettet ut, mens Securitas-vektere paraderer rundt Clear Channels’ lysende reklamemontre og passer på at ingen forsøpler de private delene av det offentlige rom.
For omtrent samtidig med at nulltoleransen for tegning og maling ble innført, smalt Bush-sponsoren Clear Channel opp ca. 200 reklameflater i sentrum, mens JCDeaux fikk 130, pluss 64 gigantiske reklametårn. Der taggingen førte med seg forslumming og gjorde folk utrygge, skulle nå lysende montre gjøre byen til et trygt og rent sted, sponset av Loréal, fordi vi som kjent fortjener det.
I Byrådets 10-punktsstrategi for bekjempelse av tagging, heter det at kommunen i samarbeid med det private næringsliv skal bekjempe taggeproblemet. Det funker. Prøv selv å tegne på en reklamemonter; innen 24 timer kommer en liten mann på moped og vasker det bort.
I det glorete lyset fra storkapitalen måtte snart selv den mest navlebeskuende politiker se opp. Reklamemonterne preget plutselig bybildet sterkere enn taggingen noen gang hadde gjort. Høyre skar tenner og innrømte at de ikke hadde trodd det skulle bli så stygt.
Dette er gammelt nytt. Men monterne består, de formeres faktisk fortløpende. For deg som synes det virker håpløst, slapp av. Fornuften er ikke død. Den bare sover. Venter på rødt lys.
