Frykt og avsky i London by
6 dager i London med et begrenset budsjett. Er det gøy da?
Publisert
Sist oppdatert
Onsdag 22. februar 2006 – Prolog
Varme opp gårsdagens rester bestående av fiskepinner, poteter og fiskesaus, samt konsumere det – Jepp. Bestille hotell en time før flybussen går midt i vinterferien når økonomiske hensyn skal tas – Hepp. Pakke i hui og hast 20 minutter før flybussen går – Jada. En stressende kjæreste som kunngjør hvert 10. sekund at vi ikke kommer til å rekke flyet – Ja visst.
La ferden begynne.
En reise inn i motorveiens hjerte
På flybussen mot Torp griper roen meg når motorveien med sine gråbleke snøhauger glir forbi, samtidig som Godspeed You Black Emperor!s «Sleep» filtreres fra iPoden til hodetelefonene, og videre inn i øregangene mine. Skumringen gjør krav på stemningen.
Deilig.
«We wish you a pleasant flight», slik avsluttes læreprogrammet som skal berge oss ved 15.000 fots høyde. Dessverre forblir min drøm om at flyvertinnen skulle blåse opp flytevesten ved et uhell urealisert denne gangen også. Søren.
Vel fremme i Stansted venter en liten overraskelse på toalettet. Der mistet jeg nesten balansen da jeg plasserte labbene under en energibesparende og økonomisk håndtørker av typen XLERATOR®. Jeg trodde et øyeblikk mine hender skulle blåses vekk.
Det siste jeg husker fra reisen mot London sentrum var at den buldrende bassen til PJ Harveys «Long Snake Moan» sloknet i takt med lysene på bussen, og jeg med det.
Hvordan 100 nordmenn ble til 11
– Vi blir nesten dårligere i engelsk av å være her!, ler Anders. Han tar International business ved London Metropolitan University, og fortalte nettopp om en nigeriansk foreleser som nesten er umulig å forstå.
– For nigerianske studenter er det jo bra, for dem er det flytende engelsk, ler Anders.
Vi befinner oss på the Diner hvor det egentlig skulle møtt opp 100 norske studenter. Det kom litt over 10 stykker. Grunnen skulle visstnok være en blanding mellom surt vær, eksamenslesning og geografisk avstand.
Etter litt rødvin og kanapeer, og en diskusjon om hvor urettferdig det er at norske studenter må ut med £8000 i året til skolepenger, mens studenter fra EU-land «bare» må ut med 3000 quid, forlot jeg studentsirkelen og satte kursen mot The Old Red Lion Theatre Pub i Angel.
Distriktet regnes som et slags slumområde, og fikk visstnok i følge en full engelskmann navnet sitt fra monopolspillet.
Pubentusiaster som ettersøker en stilfull og varm atmosfære vil elske dette stedet. Her oser det kultur og god øl.
Videre ventet en lang konsertnatt på Elbow Rooms som lå noen kvartaler unna. Stedet er et konglomerat av stilarter og fungerer som en kryssning mellom en konsertbule, nattklubb og biljardhall. I kveld spilte The Go Naturals, Neils Children, Dustins Bar Mitzvah, The Mules og The Fold. De fleste var forglemmelige og hvis jeg må, nevner jeg The Go Naturals som hadde så lyst til å være Bloc Party at de til og med hadde en negervokalist.
En underlig Lørdagskveld
«This is not my hou-æ-æ-ouse! I am so lonely – Why Am I so lonelyyy? Got to got to got to GO WHOO!» Dette er lyden av en helsprø Dj på Buffalo Bar på Highbury & Islington. Han varmer opp for hvert band som skal spille på den lille scenen. Overalt er det folk som har kledd seg ut, eller, avkledd er vel mer treffende. Tenk latex så har du tablået klart.
Bandet The Irrepressibles er kveldens store oppdagelse, teatralsk og behagelig kammerpop med en vokalist som må være Jeff Buckley reinkarnert.
En advarsel til alle gutta: Pass på damene deres her, gærne transer og boy-girls vil gjøre alt i sin makt for å utstyre deres kjærester med en tunge nummer to.
Shopping og hjemreise
At Oxford Street er kjent er kanskje ingen hemmelighet, men sidegata Berwick Street er det kanskje ikke så mange som har hørt om. Her er det side opp og side ned med platesjapper av ymse slag. Noe for enhver, enten du liker World Music, Reggae, Trip Hop, jazz eller rock.
Der jeg flipper lykkelig mellom forslitte CD-er og LP-er, aner jeg lite om marerittet som skulle utfolde seg på hjemreisen. Omdirigering til Stavanger, 13 timer i buss og miskommunikasjon med Ryanair gjorde at vi ankom Oslo 19 timer for sent. Billig flyselskap har sin pris.
Etter å ha levd seks dager på ulike puber vil jeg benytte anledningen til å takke Dagfinn Høybråten for innføringen av røykeloven.
