Samvittighetsferie i India

La oss si du er i India, og er over middels engasjert i u-landsproblematikk. I så fall har jeg en plan: ta toget til Ranchi. Du befinner deg da i Jarkhand, en delstat norske myndigheter helst ser du ikke drar til, et område som sliter med kriminalitet, fattigdom og alkoholisme. Bra plan?

Derfra bør du komme deg til Mc. Cluskiganj, et vakkert jungelområde som en gang var befolket av tigere og sjakaler. I dag er det truet av vannmangel og gruveselskaper som ønsker å utvinne området. I tillegg har det i lang tid vært en betent konflikt mellom lokal venstrevridd gerilja og mer høyrevridde delstatsmyndigheter, og geriljaen går ikke av veien for å ta livet av politiske motstandere, politifolk og andre som står i veien for deres sosialistiske prosjekt. Bra plan?

Ferie?!!

Plassert midt i disse lokale og globale konfliktlinjene finner man Jagriti Vihara – et landsbyprosjekt som fokuserer på utdanning, selvhjelpsgrupper for kvinner og vannprosjekter. Det er hit du skal.

«Men jeg skal jo på ferie, og er verken interessert i å bli tigermat eller å bli skutt av sinte indere?»

Undertegnede gir ingen garanti mot at du møter mennesker med våpen. Jeg møtte noen på toget, men lever enda. Som de fleste andre, er mennesker med våpen på tog faktisk ganske hyggelige på tomannshånd, og takket være norsk bistandsarbeid blir nordmenn tatt godt vare på i området.

Takstein

Skolene i prosjektet ble startet på 70-tallet, og involverer mennesker i rundt 100 landsbyer. Vannprosjektene har som formål å ta vare på monsunregnet og slik sikre to-tre avlinger pr år. I tillegg inkluderer prosjektet blant annet oppsøkende helsetjenester, familieplanlegging, treplanting, taksteinproduksjon og aktiv støtte til gruvearbeiderne i området. For å få til alt dette tar de gledelig imot hjelp.

«De oppvåknedes kollektiv» er ledet av Jaya, en indisk idealist og visjonær med fortid fra det norske folkehøgskolesystemet, og det er blant annet hans kontaktnett som har sørget for et langt samarbeid mellom Jagriti Vihara, Ringerike folkehøyskole, NORAD, og flere svenske bistandsorganisasjoner.

Wasa og gekko

Samtidig som jeg ikke gir garanti mot bevæpnede mennesker, kan jeg heller ikke garantere at du ikke kommer til å dra derfra akkurat som du kom, men sannsynligvis gjør du ikke det. Det er fare for at du drar derfra med bilder av landsbyer som endelig har fått brønnvann, avling som holder hele året, og indere med smak for knekkebrød i bakhodet.

Det er også mulig du forlater Jarkhand med lukten av indisk kost i neseborene, bilder av kosete gekkoer som bor rett over senga di på digitalkameraet, en god følelse, og et ønske om å besøke landet igjen.

Dessuten er det som kjent varmere enn Norge, og oppholdet er billigere enn på noe annet sted du kommer til å være på en god stund. Ta med ballonger, en fotball og noen pakker god gammeldags Wasa.