Slaskeferie

– Do you want a boat trip? It’s also a bar-runde. Free drinks! Cost only 60 euro.

Dag én, og selgere står allerede på døra. Men båttur til 60 euro er så dyrt at det faller på egen urimelighet.

Et par dager tidligere: Restplassen er et faktum. 1695 per person, uspesifisert. I praksis kan man ende opp med å bo i en rønne i ingenmannsland, så når den solbrune guiden Jessica på svensk avslører at hotellet ligger i Playa del Ingles, blir det god stemning.

– Det passer jättebra for ungdommer, forsikrer Jessica.

Og hotellet er bra. Ok utsikt, og ikke minst dødssentralt. Eneste nedturen er en noe slapp dusj. Og velkomstmøtet er en klar slager.

– Det er generelt få norske ungdommer på Gran Canaria, sier den svenske verten Joakim etter møtet.

Disco-helvete

Men selv om de norske ungdommene er få, er bestanden i det minste veldig konsentrert. Og det de gjør, gjør de med stor innlevelse, enten det er soving i seng eller på strand om dagen, eller rangling om natta. Enten på Spy-bar, som den heter, eller nede i disco-helvete ved Plaza shoppingsenter.

I en sirkel her finner man rundt fem store skandinav-diskoteker vendt mot hverandre. Diskotekene konkurrerer om å ha høyest musikk, noe som skaper et lydkaos uten like. Her finner man våt t-skjorte-konkurranser, lettkledde dansere, gratis shotter, og gale turister.

– We call it «the crazy place», bekrefter en tilfeldig forbipasserende passelig edru spanjol i sin beste alder.

Alternativer

Det finnes også alternativer for folk som blir stresset av drita skandinaver. Er det lørdag, bør man besøke Rooneys rett overfor i stedet. Her er det mulighet for salsadans med lokale spanjoler. På hverdager anbefales Pacha, et sted som trekker alle typer folk i alle aldre. Her er stemningen ustresset, men allikevel 100 prosent dansbar, selv for den som ikke kan danse.

Playa del Ingles passer for øvrig for alle legninger. Kjøpesentret Yumba forvandler seg til en homolandsby på kveldene. Og uansett legning skal du vite at lørdag er den beste utedagen.

Bussturer

Men man kan ikke bare feste og grille seg rød. I så måte er provinshovedstaden Las Palmas verdt et besøk, og billetten er billig.

Her dominerer tapas-restauranter og damebutikker bybildet, men om man vil spare penger, kan man for eksempel ta buss 7 til det Gran Canariske universitet. Da får man sett mer av byen, blant annet med hus innebygd i fjell. Utover dette har Las Palmas et fåtalls museer og kirker.

Men man kan også ta bussen andre veien, til «norske» Arguinegin. Der har man den norske sjømannskirke, og man trenger verken være kristen eller pensjonist for å spise billige vafler her.

– Ungdom kommer sjeldent hit, men stedet betyr mye for mange, sier Jon Fjelde, en frivillig arbeidende altmuligmann.

Han tror Arguinengin er populært blant nordmenn på grunn av det norske som er å finne her; alt fra norsk skole til norsk lege. Og falsk strand. For fra Sjømannskirkens vafler, er det en fin gåtur til Anfi del Mar. Den er bygd av import-sand, og er et paradis for smårike nordmenn.

Fin sol og panikk-soling

Sann idyll for fattigmann kan man nyte en busstur unna, i fiskerbyen Puerto de Mogan. Her kan man ta seg et måltid, som forresten ikke nødvendigvis er spesielt billig, for deretter å nyte solnedgangen. Går man «litt utenfor løypa» kan man finne en god plass for å se solnedgangen. Tips: Følg sola for å finne plassen.

Men all busskjøringen og vaffelspising tar på. Stranda kaller.

Men brunfargen er ikke brun nok! Det er duket for panikk-soling! Dette er siste sjanse til å imponere alle med perfekt brunfarge!

I all panikken bør du uansett ta deg tid til å bade. Kjemp mot bølgene, spill klaskeball, eller ta en tur langs strandlinjen. Brunfarge er ikke alt her i verden, og soling er kjedelig i lengden.

Gran Canaria er alt du forventer av en charterferie, og det geniale er at alt er samlet en busslengdes avstand unna. Du kommer uansett til å stikke dit når du er 60, så hvorfor ikke gjøre deg kjent med stedet med en gang?