Sol, religion og våpen

Tips fra folk som har vært der før er å ikke ta bussene og kle seg etter områdets regler. Og merk deg at begrepet «høflighet» ikke innebærer ikke de samme handlingene nordmenn er vant til.

Det første man møter er Tel Aviv flyplass. Om ikke media har klart å skremme deg bort fra landet, kan det hende sikkerhetsvaktene vil. Det gjelder å ha en adresse og et navn å oppgi, noe jeg var veldig glad for at jeg hadde, etter å ha bevitnet hvordan de harselerte med en stakkars backpacker som manglet dette.

Men kommer man seg forbi her, blir det god stemning; som ung, reisende student finner man mange likesinnede, og utelivet i Tel Aviv er anbefalt på det sterkeste. Turen til Jerusalem, Haifa og Eilat må taes. Og hvis man klarer å komme seg til Sinai i Egypt, bør man gjøre det.

Velkjente Jerusalem

Det tar omtrent en time til Jerusalem i Cherut, som er en slags kollektiv taxi.

Sentrum er lite, men likevel ikke helt lett å få oversikten over. Å måtte åpne vesken hver gang man går inn i en café eller butikk minner litt om å dra på Chateau Neuf og bli sjekket for medbrakt, bortsett fra at man leter etter våpen eller bomber. Det er uunngåelig å føle historien som har utspilt seg i gatene man vandrer i.

Jerusalem består av tre deler. En av disse er den kristne, med en kirke bygget på stedet det hevdes Jesus ble korsfestet. Her kan du også se hvor Jesus angivelig ligger, og hulen der han angivelig oppstod.

Den muslimske delen er temmelig falleferdig, men preget av godt humør og spennende lukter. Den består for det meste av mat og suvenirbutikker.

Den største delen er den jødiske. Den er velstelt og tilpasset turister. Å gå fra den ene delen til den andre er som å krysse kontinenter med en liten gangvei. Det kommersielle minner deg på at gamlebyen i bunn og grunn er nok et turistmål, spekket av historiske monumenter.

Trygg mur

Til slutt kommer man til klagemuren, eller Vestmuren, som den kalles. Veggen er restene av et jødisk tempel som ble ødelagt av Romerne i år 70. Det er sagt at dette er et av stedene man kan virkelig føle seg trygg for palestinske angrep, takket være den muslimske delen. Ellers må man legge sin lit til våpenkledd ungdom som avgir sin militærtjeneste, og det virker som om disse utgjør en større trussel enn selvmordsbombere man hører så mye om. Å se en jente lakke neglene sine samtidig som hun balanserer et gevær på fanget er ikke særlig betryggende.

Avkobling i høyden

Golan-høydene er et beroligende fjellområde med det eneste alpinsenteret i landet. Det er uenighet om dette er syrisk eller israelsk område, men det er uansett velkjent for både paragliding og rafting-muligheter.

For de mindre vågale er dette et ypperlig sted å nyte naturen og dets varierte dyreliv, samt uendelige utsikt som fører deg til Tiberias. Her tilbys det perfekte campingliv, og en utrolig soloppgang. Et telt og gode venner er alt man trenger. Ferskvannsinnsjøen Kinneret sørger for en fredelig stemning på dagtid, som glir over til nakenbadingsorgier med mørket, vel å merke avhengig av årstid.

Tre hav og dårlig tid

Israel er omslynget av tre hav. Mens middelhavsbyen Haifa er kjent for sine store bølger som tiltrekker surfere, hvor muslimer og jøder bor vegg i vegg under vennskapelige forhold, lever dødehavsområdet opp til sitt navn. Ingen lever her, men å flyte i sittende posisjon bør uansett prøves. Unngå vann i øynene, det gjør vondt.

Rødehavsbyen Eilat er på sin side en hybrid av Costa Del Sol og Las Vegas. Denne byen er desidert lagt opp til å tilby den perfekte charterferien: Sløving på stranden omringet av ørken, og storbykveld i form av disko og kasino.

Men tross den gode troen om god tid har man aldri nok i Israel. Det er alltid forsinkelser, og man rekker sjelden siste buss før de slutter å gå for Sabbat. Det meste er stengt fra fredag kveld til lørdag kveld, men til gjengjeld åpent søndag. Konklusjon; planlegg turen om du er interessert i å få maksimal utnyttelse av reisen.