Akademisk gubbeklubb

– Det blir ekstra oppmerksomhet for oss jentene her, forteller Karin Wiberg, eller «Flickan» som hun kalles på grunn av sitt svenske opphav.

Hun sitter rundt et frokostbord som eneste jente blant masse gutter. Karin er en av tre såkalte fløyprinsesser som sammen med 35 gutter bebor Underhaugsveien 13. Tradisjonelt var det rene tjenestepiker som bodde i fløyen, mens dagens prinsesser er studenter. Eneste krav er at de er med og serverer frokost og kveldsmat.

I dag har Karin fri og spiser frokost med gutta.

– Jeg forstår at det virker litt rart, men det er jo ikke snakk om så mye jobb. Gutta er jo med og serverer de også, men de må ikke gjøre det. Og den lille ekstrainntekten dekker husleien. Dessuten er det jo kult at tradisjonen har vart så lenge, sier Karin.

Blant biskoper og konger

Helt siden oppstarten som et kristelig studenthjem i 1875 har gubben, som gutta kaller seg, smykket seg med titler som Ephor, Rex Solandis og Biskop Solandis. I Sollandsforeningen har man møter med alskens akademisk innhold. Ellers disputeres avhandlinger og utdeles ordener ved humoristiske, men halvt høytidelige, møter. Jentene har stemmerett, men ingen verv i Sollandsforeningen.

– Jeg sitter nok for det meste og ler på disse møtene, mens gutta utfører det hele med en høytidelig holdning. Det kan vel kanskje ha noe med gutter og makt å gjøre, forklarer Karin.

Flørting og beskjedne gutter

Men så var det den ekstra oppmerksomheten fløyprinsessene får.

– Hun har bare et ubegrenset oppmerksomhetsbehov, unnskylder en av gutta rundt frokostbordet seg.

–

Er det mange friere ute og går?

– Nei, jeg tror ikke det, svarer Karin beskjedent.

– Å, noen er det, kommer det fra en annen av gutta.

– Det blir vel litt flørting, men det er nok mest vennskap ute og går, hevder Karin.

De to siste fløyprinsessene som flyttet ut, flyttet sammen med hver sin gutt fra hjemmet.

Like upopulært som at man tar med seg eksternt følge på husets arrangementer er det populært at jentene har venninner på besøk. Men det er ikke alle som takler det like bra.

– «Killorna» blir veldig rare når det kommer jentebesøk her på huset. Noen blir veldig stille og beskjedne. De er jo bare vant til oss tre, sier Karin.

Trygt og godt

Med sine 18 år er Kristian Ihla yngst av gubbene og ny både på hjemmet, i byen og som student ved Barrat Due. Han har fått tildelt Fartein Valens stipendiat, som går ut på å passe på at flygelet får nok fuktighet.

– Det er kanskje veldig trygt å flytte inn på en slik plass, men behagelig, sier Kristian Ihla.

I tillegg til flygelpass er han Ephor og har dermed ansvar for å holde salongen ryddig. Når du først inntar huset som såkalt yngre gubb blir du innlosjert i de minste rommene i første etasje. Etter som ældre gubb flytter ut blir det ledig plass og du flyttes videre opp i etasjene hvor rommene blir større. Det er vanlig å bytte rom omtrent hvert halvår.

– Rommet jeg har nå er ikke stort, men det er ikke så farlig, det er det sosiale som teller. Dessuten er det jo svært sentralt og billig, sier Kristian.

– Guttene mine er selvstendige folk, men jeg holder jo et øye med dem, sier husmor Nina Coert.

Husmor er ansatt som bestyrer. Tradisjonelt bor hun på hjemmet, men Nina har familie og således passet det dårlig.

– Jeg vet ikke om det hadde vært helt heldig å slippe løs mine tenåringsdøtre her inne.

Overflod av teologer

Sjef på huset og over alle gubb er husfar Morten Kilde. Morten er del av et flertall av teologistudenter fra Menighetsfakultetet på huset.

– Vi er alt for mange teologer her, beklager Husfar seg.

Likevel har de studenter fra alle fakulteter foruten Odontologi. Samtidig som studentene bør komme fra forskjellige fakulteter bør de helst ikke komme fra Oslo. Hjemmet ønsker studenter med minst mulig sosialt nettverk fra før.

Både tradisjonene og humoren i dem kan leses ut av hjemmets interne stortingsvalg. Regjeringsalliansen KrF, Venstre og Høyre, og Det politiske parti fikk henholdsvis 14 og syv av 27 stemmer. Kun to til SV og en til RV var det venstresida fikk.

– Vi må passe oss for Høyrebølgen, kommenterer husfar Morten.

– Hva har du stemt?

– På et parti som fikk to stemmer.

Valgresultatet viser at Høyre, SV og Samepartiet fikk to stemmer hver. Morten innrømmer og ikke ha sameblod i årene, og når en samtidig er kritisk til høyrebølgen er det vel bare et alternativ.

– Det er vel noe med at tradisjonene her tiltrekker seg en mer konservativ masse. Det er litt synd. Vi kunne trengt noen flere raddiser her, ytrer Morten.

Studienes alvor

Styret i stiftelsen studenterhjemmet ble midt på syttitallet klagd inn for likestillingsombud Eva Kolstad. Bestyrelsen fikk en krass henvendelse fra Kolstad, men ingenting ble gjort. I dag er man ikke så opptatt av temaet. Ved siste avstemning var elleve mot og ti for å ta inn flere jenter. Likestillingskampen er ikke like hard, eller blind om du vil, i dag.

Men hvis disse tradisjonene er så viktige, hva har de for seg? Thomas Thiis Evensen skrev i Aftenposten ved hjemmets 125-års jubileum at «Midt oppe i alt det komisk-formelle anes en høytid som instinktivt forbindes med studeringens alvor».

Husfar har en formening om hva han sikter til.

– Det er noe med selve bygningen. Uten den har vi ingen tradisjoner, og de skaper høytidelighet som kanskje smitter over på det akademiske liv.

Studenterhjemmet

– Studenterhjemmet i Underhaugsveien ble stiftet i 1875 av Petter Hærem.

– Hjemmet har huset kunstneriske størrelser som Arne Garborg, Sigbjørn Obstfelder og Fartein Valen.

– Husets forening, Sollandsforeningen, har til formål «...å utbre åndsdannelse og virke for fremme av kameratskapet blant foreningens medlemmer...», og ledes av kongen, Rex Solandis.

– Huset har plass til 35 gutter og tre jenter.

– Jentene kalles fløyprinsesser og guttene kalles gubb og deles inn i yngre og ældre gubb.