– Akademisk krise i Russland

– Svetlana er ikke her, Olga er ikke her... Det ser ut som om du er den eneste til å holde foredrag i dag, Dinara.

En jente ser rundt seg, forteller at hun egentlig ikke har forberedt seg så veldig godt og bare kan fortelle litt.

– Ja vel, det er to brødre. Den ene er ærlig og den andre er uærlig. Da de ble gamle nok, dro de ut i verden for å vinne prinsessen og det halve kongeriket...

Alle de russiske norskstudentene i klassen er jenter. Dinara sitter sjenert, men rolig, og gjengir høyt fra folkeeventyret «Tro og Utro». Læreren, norske Atle Evje, spør hva en jotne er. Dinara har ingen problemer med å definere en norsk jotne.

– Så hva synes dere om fortellingen? spør Atle videre.

– Kult, svarer Katja.

Katja har, som de andre, aldri vært i Norge, men forteller at hun mange ganger har snakket med norske gutter. Og de sier alltid «kult».

Best på norsk

Kommunistlederen Stalin, og en imponerende rekke med kjente nobelprisvinnere innen naturvitenskap og matematikk, studerte ved Det statlige universitetet i St. Petersburg. I dag er norskutdanningen her regnet som den beste i Russland.

Evje har vært norsklærer siden oktober i fjor. Han mener de russiske universitetene er mer åpne enn de var før oppløsningen av Sovjetunionen. Men han fortviler over hva hans medkolleger tjener: månedslønnen for russiske akademikere er på 6000 rubler, tilsvarende 1500 norske kroner.

– Hva jeg tjener på tre vikartimer i Norge, med andre ord. Uten støtte fra UD ville jeg aldri greid dette. Mine russiske kolleger må hele tiden bruke fantasien for å hente inn inntekter fra andre steder, sier Evje.

Kamp om tilværelsen

Jan Ivar Bjørnflaten, professor i slaviske språk ved Universitetet i Oslo, er enig med Evje om at statusen som akademiker har falt kraftig siden Sovjetunion-tiden.

– Men den verste perioden var rundt 1990, da en kanskje tjente rundt 50 dollar i måneden. Med privatiseringen har også lønningene blitt noe bedre. For eksempel har det statlige universitetet delt opp virksomheten i to; der én er selvfinansiert og én er statlig finansiert, altså gratis.

For å få studieplass i Russland må alle søkere til høyere utdannelse bestå en obligatorisk opptaksprøve, som er selve nåløyet for å få en statlig finansiert studieplass. Selve karakterene fra videregående teller ingenting i denne sammenhengen.

– Foreldre betaler ofte i dyre dommer for at barna skal drilles gjennom privatundervisning hos universitetsansatte for å kunne stå på den prøven, sier Bjørnflaten.

Han mener at et slikt lønningssystem også kan provosere fram bestikkelser.

– Ofte er det også de samme professorene som har tilbudt privatundervisning som lager opptaksprøven etterpå.

– Et system i krise

I Russland er 75 prosent av de arbeidsløse kvinner.

– Jeg har hørt at en lærer kan tjene mer på én kveld som prostituert enn som arbeidstaker i én måned. Det forteller om et akademisk system i krise, sier Evje, som understreker at han ikke tror det er spesielt utbredt.

Samtidig er høyere utdannelse også blitt viktig status for russiske kvinner, både for selvrespekten og som økonomisk sikkerhet med tanke på framtiden. I den russiske norsk-klassen er det bare jenter. Ingen av dem har noe godt svar på hvorfor ikke gutter studerer norsk.

– Men hvorfor gjør dere det?

Noen av jentene trekker på skuldrene, andre sitter og tenker på svaret. Men Maimu fra Estland tar ordet.

– Jeg vil oversette, helst litteratur og lyrikk, men egentlig alt, svarer hun.

Og innrømmer samtidig at hun begynte å studere norsk på grunn av Satyricon og annen norsk svartmetall.

Et par andre forteller at de vil ha jobb i olje eller fiskeriindustrien. Ellers er de fleste enige med Maimu om at interessen for norsk stammer fra norrøn mytologi og norsk folkemusikk, til tross for at meningene om norsk metall er flere.

– Gåte er også veldig, veldig bra, fortsetter Dinara.

– Dumt at de ble oppløst nå, da.

– Hva?! Er det sant?