Etterlyser KI-tiltak: – Studenter, ikke bli apatiske!

– Jeg velger å være optimist. Kanskje jeg er helt uvitende og litt godtroende når jeg sier det at jeg skal være optimistisk, men jeg tror fortsatt det er viktig. Vi er en ressurs som ikke kan erstattes, rett og slett. 

Det sier den nyutdannede informatikeren Christopher Hagen Tolloczko. Han er ikke bekymret for å bli erstattet av kunstig intelligens (KI). 

Tidligere i år annonserte digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung (Ap) at 80 prosent av offentlige virksomheter skal ta i bruk KI innen utgangen av året. På tross av storslåtte mål om bruk av KI, fremmer regjeringen få konkrete politiske løsninger som skal forebygge uheldig konsekvenser av automatisering, ifølge filosof og fagsjef i tankesmien Langsikt Aksel Braanen Sterri. Dette rammer særlig nyutdannede, som Tolloczko. 

Generasjon arbeidsløs

Tolloczko ble ferdig med masteren i informatikk: design, bruk og interaksjon ved Universitetet i Oslo (UiO) i vår, og er fortsatt på leting etter jobb. Han presiserer at han er «superfornøyd» med utdanningen fra UiO. Han er imidlertid ikke alene om å søke jobb, og han anslår at omtrent halvparten av kullet hans fremdeles ikke har fått fast arbeid. Både på bachelor- og masterprogrammet fikk han presentert informatikkstudiet som sikreste veien til fast jobb.

– Jeg fikk beskjed om at alle får jobb før de er ferdige. Det vet de jo ikke. Sånn sett så er det litt misvisende å si, men selvfølgelig skjønner jeg hvorfor man sier det. Fordi det gjør studiet mer populært. 

Færre stillinger til juniordesignere

Tolloczko kaller seg optimist, men peker på automatisering som en årsak til det harde jobbmarkedet informatikere går i vente.

– Nå kan jeg designe en nettside fryktelig fort med veldig begrensede kodekunnskaper. Dette var mye mer utfordrende før, men er nå blitt veldig lett. Det kan gjøre at du blir mer effektiv og jobber raskere.

Samtidig vil det bety at det blir mindre etterspørsel etter folk med kodekompetanse, mener Tolloczko:

– Da har du én istedenfor tre som du må lønne.

Ifølge Tolloczko kan denne utviklingen ha ført til færre stillinger til juniordesignere:

– Og så lyses det ut seniorstillinger i hytt og vær, fordi folk vil ha erfaring, naturligvis. Men så sitter jo jeg her da.

Ikke bare IT-sektoren som vil endres

Den oppsiktsvekkende utviklingen til KI-systemer de siste årene har vært mest markant innenfor IT-sektoren. Mye tyder likevel på at andre fagdisipliner ikke er skjermet fra KI.

– En pessimistisk prognose er at det blir vanskelig eller umulig for studenter å komme inn i arbeidsmarkedet. De konkurrerer med kunstig intelligente systemer som hele tiden vil bli litt bedre. Studentene kan jobbe hardt for å bli bedre, men de blir ikke bedre eller raskere enn KI-systemene. 

Det sier Sterri fra tankesmien Langsikt. Han jobber aktivt med forslag til blant annet KI-politikk. Tidligere har han undervist i KI-etikk ved Harvard University og University of Oxford. Det er med dette i bakhodet han i en debattartikkel i Dagens Næringsliv i sommer hevdet at «Generasjon arbeidsløs er dessverre et svært sannsynlig scenario.» Ifølge Sterri har KI-systemene allerede mer bredde- og dybdekunnskap enn de fleste eller alle studenter:

Mener Norge ikke er rustet

– Vi må planlegge for en framtid med veldig mye kraftigere systemer. Og da tror jeg nettopp ikke vi er godt nok rustet, forteller Sterri.

Utgangspunktet for tiltakene burde være den norske modellen, og trepartssamarbeidet, der sterke fagforeninger, arbeidsgiverorganisasjonene og staten samarbeider om arbeidslivspolitikk. Han erkjenner imidlertid studentenes svake representasjon i denne modellen:

– Så lenge man ikke har kommet inn i arbeidslivet ennå, så er det ikke sikkert at arbeidslivsorganisasjonen vil ha sin interesse i å tenke på de unge. 

At studenter er kjent for å ha lavere valgdeltakelse, sier han ytterligere svekker studentenes politiske innflytelse.

Etterlyser politisk nytenkning

Hører man det Sterri sier, er det lett å ta ham for å være pessimistisk. «Generasjon arbeidsløs» behøver ikke være realitet, men det fordrer konkrete politiske løsninger, mener han. Han etterlyser flere tiltak fra politikerne:

– Det første man må gjøre er å vurdere en mye høyere skatt på KI-systemer. Vi må flytte en skattebyrde over på de systemene, slik at de ikke utkonkurrerer oss for fort. Det vil også sikre velferdsstaten inntekter i en situasjon med færre folk i jobb. 

I dag må arbeidsgivere betale arbeidsgiveravgift per ansatt. Sterri foreslår en skatt på KI-systemer, som gjør ansatte og KI-agenter mer likestilte. 

Han refererer videre til Kalle Moene, professor emeritus i samfunnsøkonomi ved UiO, og hans forslag om Universal Basic Share. Her er ideen at en andel av bruttonasjonalinntektene (BNI), for eksempel 10 prosent, betales i kontantoverføringer til borgerne. Da vil folk få høyere inntekter dersom KI-systemene blir svært produktive, og dermed øker BNI. Det vil bety at man faktisk er tjent med sterkere KI-systemer, fordi kontantoverføringene vil bli større, selv om dette kanskje rammer arbeidsmulighetene. 

Lærlingordning som løsning

– Hva kan regjeringen gjøre for å sikre at arbeidstakere har KI-kompetanse?

– Det vi ser, er et kollektivt handlingsproblem. Alle skjønner jo at det er litt kjipt for en bedrift å måtte ansette en snekker eller rørlegger uten gjennomført yrkesopplæring, heller enn å la noen andre bedrifter trene dem. I dag løses dette med en lærlingordning, for å fordele opplæringsbyrden litt mer rettferdig.

Kanskje, spør Sterri, trenger vi lærlingordninger for nyutdannede studenter fra universitetet òg:

– Og da kan det være at staten skal subsidiere ung arbeidskraft. Det er litt absurd, men si for eksempel at en masterutdannet person fra Blindern får 200.000 kroner i lønn subsidiert av staten.

Denne lærlingordningen ville gjort det mer lønnsomt for bedrifter å ansette nyutdannede i situasjonen til Tolloczko. Får man slike politiske løsninger på plass, mener Sterri det er grunn til optimisme for studenter. Men da er det nødvendig med faglig interesserte politikere som tenker utenfor boksen, legger han til. 

Sterri avslutter med en oppfordring til studentene:

– Ikke bli apatiske! Finn et fag som du virkelig brenner for, så du blir veldig god i det. For de to tingene henger sammen. Og da vil det enten bare bli en jævlig gøy hobby når KI tar over, eller så vil det bli en innbringende jobb som du også har det gøy med når KI hjelper deg å bli bedre.