En finger med i spillet

– Vi har ukentlige møter med Universitetets ledelse, og i den sammenheng er vi studentenes representanter, sier lederen i Studentparlamentet Torstein Lindstad.

Studentparlamentet består av 65 medlemmer valgt ved urnevalg, og et arbeidsutvalg på seks som jobber heltid med studentpolitikk. Det er valg i oktober hvert år. Valgdeltakelsen har de siste årene ligget rundt ti prosent.

– Det er i utgangspunktet et veldig lavt tall, men det er litt urettferdig å hele tiden ta utgangspunkt i 30 000 studenter. Det er ikke reellt sett 30 000 som er på campus, og som er interessert i å ta del i studentpolitikk, sier Lindstad.

– Men hvordan kan dere sies å tale studentenes sak med så lav oppslutning?

– Man må jo ta utgangspunkt i de som stemmer. Det er faktisk 3000, og det gir et bilde av hva studentene mener. Når man velger å ikke stemme, har man ikke noe man skulle ha sagt, sier han.

Studentparlamentets møter er formelt sett åpne for alle, men avholdes i tiende etasje i Administrasjonsbygningen, hvor man må ha nøkkelkort for å komme inn etter klokken 17.

– Det har mest med vane å gjøre. Nå er det ikke veldig mye interesse for Studentparlamentet blant studentene, så inntil noen begynner å si at de ønsker å komme på møtet blir det til at man ikke prioriterer det, sier han.

Lindstad sitter i sin fjerde periode, og forteller at han foreløpig aldri har sett en vanlig student på et møte.

Parlamentets makt

Studentparlamentets makt består i at det velger representanter til ulike råd og styrer i universitetssystemet og Studentsamskipnaden i Oslo (SiO). Noen av de viktigste vervene er de to studentrepresentantene i Kollegiet, Universitetets øverste organ, og representasjonen i SiOs hovedstyre, hvor studentrepresentantene er i flertall. I tillegg driver Parlamentet lobbyvirksomhet, og det er gjerne studentpolitikerne myndigheter og bedrifter rådspør når de vil vite hva studentene mener om en sak.

– Når man sitter som eneste studentrepresentant i et råd med ti medlemmer er det ikke alltid like lett å peke på konkrete resultater. I mange utvalg sitter vi som vaktbikkjer, og jeg mener at det er viktig at vi er der, sier Lindstad.

Nærmere studentene

– Heller ikke folk som er valgt inn i Parlamentet gidder å være på Villa Eika, sier Kjetil Moløkken.

Han har det siste året representert listen Fyllefis i Studentparlamentet.

– Parlamentet har mer makt enn jeg var klar over på forhånd. Det er vanvittige pengesummer som styres av dem, og de er representert i viktige organer, men man sitter bare og surrer. Møtene tar ofte fem-seks timer, hvor man fører spissfindige diskusjoner om ordlyden i dokumenter, sier Moløkken.

Helge Hiram Jensen trakk seg fra Studentparlamentet i september i protest mot dets manglende handlekraft. Han mener studentdemokratiet gir en sniklegitimering av ledelsen, fordi det gir inntrykk av at det er demokrati ved Universitetet. I motsetning til Moløkken mener han Studentparlamentet har lite makt.

– Det er et toleddet problem: for det første har representantene altfor lite innflytelse, for det andre er de ikke representative nok, sier Jensen.

Gidder ikke møte opp

Parlamentet skal avholde omtrent åtte møter i året, men for at møtet skal være beslutningsdyktig må 2/3 av representantene være tilstede. Forrige møte, som skulle vært avholdt 17. oktober, kunne ikke avvikles fordi bare halvparten av representantene stilte opp. Lene Bergendal Solberg er en av dem som har vært på få møter i Parlamentet.

– Når jeg er lite aktiv i Parlamentet skyldes det at jeg synes møtene er ineffektive og tar for lang tid, sier hun.

Solberg er aktiv i AUF og Europeisk Ungdom. Hun har sittet i Studentparlamentet i to år for sosialdemokratene på medisin.

– Først syntes jeg det hørtes spennende ut, men ble skuffet over møtestrukturen og hvordan man misbruker folks tid, sier hun.

Hva gjør Studentparlamentet?

– Velger studentrepresentanter til råd og styrer

– Fatter vedtak om politikken Parlamentet skal følge opp

– Gir råd til studenter som søker hjelp og informasjon

Situasjojen ved Universitet i Bergen og NTNU i Trondheim er ikke ulik den i Oslo.

Studenttinget representerer studentene ved Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Universitet. Valgoppslutning 2001: 15 prosent

Ivar Munch Clausen, tidligere leder i Studenttinget i Trondheim: – Studenttinget har en berettiget posisjon, men jeg mener at de skussler bort mye av innflytelsen de kunne hatt. Studenttinget klarer ikke å ta klare prinsipielle standpunkt.

Christian Fjellstad, nåværende leder i Studenttinget: – Studenttinget har en reell innflytelse ved at vi er representert i mange forskjellige foraer og fremmer våre meninger der. Det vi må bli flinkere til er å ha en mer synlig politikk.