En lett samtale ... en stund

Navn: Eivind Osnes

Stilling: Professor i fysikk

Aktuell: Kandidat ved rektorvalget 8. oktober

– Jeg sitter på rom pi, sier Eivind Osnes.

Han humrer.

– Ja, altså 314, hvis du kan litt matematikk.

Rom pi er fullstendig nedlasset av høye papirbunker, så nedlasset at Osnes foreslår å ta intervjuet i kantinen. Blid og litt småstresset synker han tilbake i kantinesofaen med albuen avslappet plassert på sofaryggen.

– Du leser nå?

– Aviser og tidsskrifter. Og dokumenter, ja, du så selv bunkene. Alt for lite bøker. Hvilken bok jeg leste sist? Hm ...

Osnes blir stille, retter på blazeren og flytter litt på seg.

– Nei, jeg kan faktisk ikke helt huske den siste skjønnlitterære boken jeg leste i sin helhet, sier han og smiler.

– Du har nettopp sett filmen ...?

Osnes er stille lenge, gnir seg i pannen.

– Nei, hva kan det ha vært da? Det må vel ha vært noe jeg så sammen med mine barn. En baseballfilm sammen med en av guttene mine kanskje.

– Hvilken musikk står i anlegget ditt nå?

– Det er nok en barne-cd, barna bruker anlegget mer enn meg. Selv foretrekker jeg klassisk eller jazz, men det blir ikke så mye tid til musikk.

– Pleier du å skrible ned noe når du snakker i telefonen?

– Ja.

Det kommer kjapt:

– Gjerne en figur bestående av firkanter, trekanter og buer som i utgangspunktet er symmetrisk men som jeg etter hvert prøver å gjøre litt asymmetrisk.

– Hva faller deg inn når jeg sier: Seng?

– Underskudd på søvn.

– Matpakke?

– Glemte den i dag! Den ligger hjemme med leverpostei og skinke.

– Uvane?

– Jeg kommer ofte to minutter for sent, eller, ja skriv fem, jeg skal ikke gjøre meg bedre enn jeg er.

– Kjærlighet?

– Da tenker jeg på kona mi som døde av kreft for syv år siden, og hvor fint vi hadde det sammen i 25 år.

Nå er det jeg som blir stille.

– Nei, men det gjør meg ikke noe å snakke om det. Det går helt bra, sier Osnes smilende.

– Men det er kanskje ikke en slik historie du er ute etter i en slik lett, artig spalte?