En Samfundskritikk

Samfundet er: 7000 kvadratmeter som tråkkes av 8400 medlemmer. Det karakteristiske runde, røde bygget rommer alt fra en egen teatergruppe til studentavisen Under Dusken, i tillegg til studenttingsmøter. Samfundet er Trondheims største konsertarena og som ikke dette er nok, kan man skråle og skåle på hele ni forskjellige barer.

Kjedet håret svart

Samfundets interne Teater (SiT) har nettopp hatt premiere på et teaterstykke som heter «Bursdagsfesten». Nå sitter SiT-arbeiderne på sitt lokale og slapper av med allsang til gitar og piano. Premierenervene lades ut. Det blir ganske fort tydelig at det kan bli vanskelig å finne en kritiker i denne forsamlingen. Vi prøver en ansatt. Ragnhild Lian Solbakk er superengasjert i Samfundet. Hun jobber for flere arrangementer, heriblant den anerkjente studentfestivalen «Uka» og fredsfestivalen ISFiT.

– Samfundet er som en veldig god kjæreste. Av og til hater man den, men det blir alltid bra på slutten av kvelden.

Solbakk jobber på Samfundet hver dag, og i hektiske perioder kan det fort bli tolv timer daglig.

Jeg prøvde å ta en Samfundsløs dag en gang, men endte opp med å farge håret svart i kjedsomhet.

– Med all denne jobbingen, hvordan går det med studiene?

– Jeg sprengleser en uke før eksamen, sier Solbakk, som meddeler at denne taktikken fungerer utmerket.

Slike skoleflinke folk hjelper oss ikke til å finne svakheter ved Samfundsstrukturen.

Lov og rett i Samfundet

Som andre gode samfunn har Samfundet sitt eget sett med lover og regler. En uskreven paragraf lyder som følger: «Det er ikke tillatt å innlede kjærlighetsforhold i egen gjeng». Gjeng er her definert som en gruppe mennesker som deler hybel i Samfundets lokaler. Av en av teatergjengens medlemmer får man fortalt en annen sær regel:

– Du har lov til å stjele ting fra andre hybler, men du må levere det tilbake innen to uker, i tilsvarende eller bedre stand.

Skittent

Tunge i hodet av all jussen er det på tide med en øl. Kanskje noen som ikke må være lojale mot arbeidsgiver eller studentforening kan avsløre noe snusk? Merete Gynnild og Solvår Nyhavn sitter i kafeen Edgar i første etasje og nyter en duggfrisk gyllen pils. Jentene blir bedt om å komme med en eller annen form for Samfundskritikk. Noe må da være kritikkverdig. Jentene tenker. Lenge.

– Æ kanj itj kom på no, sier Gynnild.

– Det må da være noe, innvender Nyhavn, og tenker så det knaker.

Spenningen stiger.

– Det hender at de har skitne glass.

Kritisk

For en nedtur! Skitne glass er ikke skittent nok. Man må nok ut av bygningen for å finne en Samfundskritiker, men allikevel får vi tipset som leder til funnet fra superhemmelige kontakter internt i Samfundsmiljøet.

Sosialantropologistudent og innfødt trondheimer Grete Øwre er rett og slett lei av Samfundet.

– Det er ikke så ofte jeg tenker på å dra dit. Mange av oss som opprinnelig er fra Trondheim tenker mer på Samfundet som en konsertarena, sier Øwre, som heller tilfredsstiller sine ølbehov på kafeer og andre litt mindre steder.

– Samfundet kan bli litt ensidig. For folk som driver med andre aktiviteter, kan det hende Samfundet overskygger disse, utdyper Øwre.

– Men er det bare innfødte trondheimske studenter som er kritiske til Samfundet?

– Nei, jeg kjenner også en del som ikke er trøndere.

Der kan man se. Med en gang man presser seg ut gjennom de store, tunge dørene i det runde røde huset, får pipen en annen lyd. Det finnes altså løvetann i rosebedet og skjelett i skapet til Trondheimsstudentenes stolthet. Ingen grunn til å flytte nordover ennå, altså.