Fremmedspråklig invasjon
Eksotiske språkfag som kinesisk, japansk og arabisk har økt voldsomt i popularitet i høst. Hva får horder av årets studenter til å pugge kråketær fra det fjerne østen?
– Mæsæ el-kher, harker foreleser Gunvor Mejdell.
– Mæsa el-kher, stotrer studentene lydig.
Auditoriet er fullt, og foreleser og studenter ønsker hverandre god ettermiddag. Det er arabisk-studentenes andre fellesforelesning, og de noterer lynraskt i frykt for å gå glipp av en eneste glose, artikkel eller lyd.
145 studenter meldte seg opp til arabisk språk denne høsten, mot 32 høsten 2002, altså mer enn fire ganger så mange. En stor del av de fremmøtte på Mejdells forelesning vil snart få beskjed om at de ikke får studere arabisk dette semesteret.
Arabisk for begynnere
Vegard Grøslie Wennesland (19) er ikke en av dem.
– Det er litt dumt at det er så mange studenter på arabisk i år. Jeg har hatt interesse for Midtøsten veldig lenge. Men det kan jo være bra å få litt konkurranse, sier han.
Wennesland har tilbrakt mye tid sammen med arabiske bokstaver og gloser den siste uken. Nå har han lært seg alfabetet, som består av 24 bokstaver som alle kan skrives på fire forskjellige måter.
– Klart det er vanskelig. Dette er jo gresk for meg ... eller, eh, arabisk, sier studenten.
Han synes likevel at arabisk er veldig gøy, og gleder seg til forelesningene.
– Jeg er fascinert av både språket og området. Og jeg tror jeg må lære arabisk for å få jobb senere, sier studenten.
Han håper å få jobbe i utenrikstjenesten eller med etablering av bedrifter i Midt-Østen etter studiene.
Pugg
Wennesland har utallige timer med pugg foran seg, skal vi tro Unn Målfrid Høgseth Rolandsen (27). Hun har pugget omtrent 3-4000 kinesiske tegn i løpet av fem år, og sitter fortsatt begravd i bøker om kinesisk grammatikk og litteratur. Selv på en søndag.
– Det var bra vi kunne møtes i dag, altså. Da kommer jeg meg opp på Blindern, sier studenten.
Hun er svært så villig til å forklare ordbokas hemmeligheter, og snakker gjerne kinesisk på kommando.
– Hvordan føles det å mestre et språk de færreste nordmenn har kjennskap til?
– Jeg føler ikke at det er særlig spesielt. En femtedel av verdens befolkning snakker kinesisk. Hva er eksotisk med det? Nordisk, derimot, er jo veldig eksotisk i verdensmålestokk, sier studenten.
Hun innrømmer at det har vært slitsomt til tider, og det tok lang tid før hun kunne bruke det i det hele tatt.
– Det eneste ordet jeg kunne fra før, var ping-pong. Nå kan jeg gjøre meg forstått, men jeg kan aldri lære å snakke flytende kinesisk, sier mastergradstudenten.
I 1999, da Høgseth Rolandsen begynte på kinesisk ved Universitetet i Oslo, var det tolv som valgte det samme studiet. I år har 63 studenter meldt seg opp til emnet kinesisk språk , mot 21 studenter i fjor. Høgseth Rolandsen synes det er bra at flere studenter interesserer seg for språk, og mener at språkkunnskaper er veldig viktig når man skal lære om land og områder generelt.
Fristende tilbud
Nesten alle de orientalske- og slaviske språkene har fått flere søkere i år enn i fjor, men arabisk skiller seg markant ut.
– Dette kan vi nok takke Bush og Saddam for, sier dekan Tor Egil Førland.
Han tror at verdenssituasjonen har innvirkning på antall studenter som vil lære språk generelt.
– Det kan virke som studentene blir mer og mer internasjonalt orienterte, sier Førland.
Bestyrer for Institutt for orientalske- og asiatiske studier, Mette Halskov Hansen, tror at studiereformen har vært av stor betydning for antall søkere til språkfagene. Mulighet for å kombinere språk- og områdestudier har tydeligvis virket fristende for mange studenter.
– Kan ikke språkinteressen springe ut fra et ønske om å være trendy og spennende?
– Det kan vi ikke vite. Det er ofte et stort frafall på de vanskelige språkene, så det kan godt hende at noen studenter blir overrasket over arbeidsmengden, sier hun.
Fakultetet har gjort sitt beste for å få plass til flest mulig studenter, og blant annet ansatt flere lærere.
Sannhetens time
– Keyf al-khal? spør foreleser Mejdell. Hvordan har dere det?
– Al-hamdolila, svarer studentene etter litt hjelp. Bra!
– Vi har kommet frem til antall studenter som får plass på arabisk, sier Mejdell.
Et sus går gjennom auditoriet, noen vrir seg spent.
– 93. Og da har vi strukket oss så langt at vi nesten slites i stykker!
dekan Tor Egil Førland
