Hva er vitsen?

Fredrikkeplassen er badet i sol. I små grupper sitter studentene og gjør alt annet enn å lese til eksamen. En utmerket anledning til å utveksle vitser. Hvis noe sådan fortsatt gjøres blant den oppvoksende slekt.

– Forteller dere vitser?

– Sjelden, sier Ragni Blekastad.

– Jeg husker bare punchline, også roter jeg det til når jeg skal fortelle dem. Dessuten kommer jeg fra det tidligere Jugoslavia, og der er vitsene så annerledes, forteller Ivana Celik.

– Jeg kan en vits om Sherlock Holmes, husker Blekastad.

–

Ja vel?

– Nei, den er så dårlig, jeg vil helst slippe.

Ler av tv

En slik halvfortalt vits kan være frustrerende. Vi går likevel videre, og underlig nok får vi nesten stilt nysgjerrigheten av Øystein Skorstad og Martin Nilsen.

– Det blir lite vitsefortelling, sier Skorstad.

Nilsen mener de ler mer av tv, spesielt TV2-nyhetene.

– Vitsen er muligens død. Har du funnet noen som hadde en på lager? spør Nilsen.

– Det ser dårlig ut. Det eneste jeg har er en Sherlock Holmes-vits som visstnok er for dum til å fortelle.

– Oj, Jeg hørte faktisk Sherlock Holmes-vitsen i går. Men jeg husker bare punchline, sier Nilsen.

–

Ja?

– «Lemon Entry, dr. Watson.» Også var den pervo.

Det er slående hvordan folk først svarer benektende når de blir spurt om de forteller vitser, for så etter hvert å huske et par likevel.

Ler av ironi

– Det er vel mer ironi og kommenterende humor som gjelder, tror Charlotte Jensen.

– Har du hørt Sherlock Holmes-vitsen?

Hun kan ikke erindre å ha hørt vitsen med «Lemon Entry, mr. Watson» som punch.

–

Den var visst pervo.

– Hm, kanskje det har noe med en ny måte å drikke tequilla på, undrer Jensen.

Ironi og satire ser ut til å ha kjippet ut vitsen som primærkilde til latter. En kan vel ikke vente annet når alle på død og liv skal leve i tiden og forvente effektivitet. Den tid er over da vi kunne legitimere at vitsen tok opp så stor plass i våre liv.

Ler av dompaper

Torunn P. Westerfjell, Christer Gilje og Mikal Hem er heller ikke storforbrukere av vitser, og mener det går mer i morsomme historier. De minner også om det nye fenomenet SMS-vits.

– Det finnes bare én morsom vits, mener Westerfjell.

– Nei vel?

– Hva sier en 50 kg tung dompap?

–

?

– PIIIP, roper hun med bassrøst, og alle ler.

De tre kan ikke huske å ha hørt Sherlock Holmes-vitsen.

– Det må være noe med en sitron oppi rompa. Er det noen som driver med det altså? undrer Gilje.

Mens vi nærmer oss løsningen, blir vi oppsøkt av før omtalte Charlotte Jensen. Hun ble så nysgjerrig at hun gikk og spurte Blekastad om hun ikke kunne fortelle Holmes-vitsen. Det viser seg at det er snakk om to forskjellige vitser. Mysteriet om Lemon Entry forblir altså uløst, men Jensen forteller vitsen.

– Sherlock Holmes og hans assistent Dr. Watson er på tur i den skotske fjellheimen. Utpå natten ligger de og ser opp på stjernehimmelen. «Hva tenker du på», spør Holmes. «Jeg tenker på hvor mange stjerner det er der ute. Hvor store avstander det er, og hvor ubetydelig livet mitt blir i forhold. Hva tenker du på?», sier Watson. «På at noen har stjålet teltet vårt»

Elementært, kjære leser.