I år skal du være skikkelig flink

Det er lenge igjen til eksamen, og med mindre man har gått totalt bananas burde store deler av studielånet være intakt. Tida er moden for å ta imot tips – ikke fordi man trenger dem akkurat nå, men fordi det er smertefullt å lese om studieteknikk og sparetips når man har tre øre på bankbok og ikke et eneste eseløre i pensumboka.

Huskekunst

Her kan du lese at du nok bør gjøre deg ferdig med lesinga et par dager før eksamen, slik at du får kobla ut før den store dagen. I virkeligheten slapper man ofte av inntil et par dager før eksamen, slik at man har masse krefter til skippertaket på slutten.

Oddbjørn Bye er i så måte en mann etter gjennomsnittstudentens hjerte. Han har laget bøkene Memo og Memohåndboka som lærer deg å bruke mindre tid på å huske ting, slik at du har mer tid til andre ting.

Bye anbefaler studenten å lage en reiserute i barndomshjemmet sitt med ti stopp. Tenk deg at du står utenfor inngangsdøra, og så tar deg fra rom til rom på en måte som kjennes logisk for deg. Siden kan du knytte nøkkelbegreper til de forskjellige stoppene på ruten.

– Om du for eksempel studerer nyere historie og skal pugge den kalde krigen, kan Truman stå på dørterskelen, Jaltakonferansen kan avholdes i entreen og så videre. På eksamen, henter du det fram igjen ved å gå ruta. Barndomshjemmet er knyttet til langtidshukommelsen, så det er en god måte å huske ting på, sier Bye.

Det første møtet med eksamensspøkelset er gjerne en muntlig presentasjon midt i semesteret, som man av en eller annen grunn ikke har forberedt. Bye anbefaler å bruke den samme teknikken.

– Skriv en disposisjon først. Plott stikkordene inn i reiseruta, og gå igjennom dem muntlig. Da kan du ganske fort gi inntrykk av at du kan det du snakker om, selv om det egentlig ikke stemmer. Det er ikke noe mer hokuspokus enn det, sier han.

Tips om spenn

Her får du som regel nyttige tips, som at det lønner seg å sette inn låneandelen på en høyrentekonto slik at du blir rik. De eneste to standardtipsene studenter flest er i stand til å følge er antagelig disse: «Ikke tjen for mye!» og «Nedbetal studielånet sakte!»

– For all del, lånetipset kan høres rart ut for folk som studerer i Oslo. Men det som er enda rarere er at folk ikke tar fullt lån.

Ordene tilhører Hallgeir Kvadsheim, som har skrevet økonomitips i ti år i Dine Penger og Dagbladet. Han anbefaler enkle grep for å stagge en løpsk økonomi.

– Klipp kredittkortet i to. Gå igjennom utgiftene dine. Få oversikten over hva du har brukt, og til hvilke formål. Også kan du jo gå på sifo.no, og sammenligne deg med den jevne student. Eventuelt kan du få deg deltidsjobb, sier han.

– Men en skal vel ikke jobbe for mye?

– Joda, men du skal jobbe ganske mye for å miste stipend fra lånekassen.

– Er det noen økonomiske bekymringer vi egentlig kan ignorere?

– Å bytte strømleverandør kan studenter bare ta lang fart og drite i. Det sparer du lite på. Også maser alle om at studenter skal spare i BSU. Mange studenter har såpass liten skattbar inntekt at de ikke har noe å trekke det mot, og da er det penger ut av vinduet. Bankene pusher selvsagt dette som bare det, men man burde ringe og spørre om det er noe vits. Ellers bør man bruke gebyrfrie banker, det kan man spare litt på, forteller Kvadsheim.

Andejakt og urtehage

Blant mattipsene fins det mye hummer og kanari. Det kan variere fra «Ketchup på spagettien! Billig! Godt!» til «Lag en lunsj med ruccolasalat og røkelaks hver dag,» hvilket man gjerne skulle gjort om det ikke hadde avbrutt knekkebrøddietten.

Andreas Viestad er over gjennomsnittet glad i mat, og deler gleden med resten av oss i spalten «Det beste jeg vet» i Dagbladets Magasinet. Han mener en variert diett burde være innenfor rekkevidde for den gjengse student.

– God mat er ikke spesielt dyrt og dårlig mat er ikke spesielt billig. Det handler bare om å holde nivået oppe. Hvis man må kjøpe sennep, smør, kniv, salt og pepper den gangen man skal lage en god lakserett blir det dyrt, men hvis de tingene står der fra før av, er det ikke stort, sier Viestad.

God mat er innen rekkevidde om man handler med kløkt.

– Jeg syns studenter skal oppføre seg som gamle damer i Paris: Kjøp bare det beste, men ikke nødvendigvis så mye av det, og spis forskjellige ting hver dag, fortsetter han.

Viestad anbefaler oksehaler, kalvelever, og langsomt stekt flatbiff – det er råvarer som passer innenfor et studentbudsjett. Hvis du er blakk finnes det også håp.

– Jeg kan ikke anbefale andejakt i Frognerparken, jeg kan bare si at de smakte deilig. Se etter de som fortsatt er oransje under nebbet, for de er unge og ikke så seige. Og jeg er overrasket over at ikke flere har oppdaget urtehagen nedenfor biologibygget. Der er det mye godt, sier Viestad.