Immunohvaforno'?

Immunologiens dag er den store dagen for alle som er opptatt av immunitet og den slags. På programmet står klaverspill og populærvitenskapelige innlegg: «Hjertesykdom – når immunforsvaret skårer selvmål». «Allergisk! Kanskje du mangler immunsystemets fredsbevarende celler?». Godbitene er med andre ord mange, og ryktene går om gratis kringle.

Ved Immunologisk institutt på Rikshospitalet er det like fullt påfallende stille. Er festen avlyst?

– Nei, da. Den holdes i Universitetets Aula, opplyser damen bak skranken.

Selvfølgelig. Vi snur.

Gi meg din nyre

Inne i den fullsatte aulaen kommer vi akkurat for sent til å høre professor Erik Thorsby forklare hva immunforsvaret er for noe. I stedet blir vi møtt med skryt om hvor flinke Rikshospitalet er til å finte ut folks immunforsvar. Det er snakk om transplantasjoner.

– Transplantasjoner oppfattes som en invasjon av fremmede celler, og kroppen vil gjøre sitt beste for å avstøte inntrengerne. Derfor må vi sette immunforsvaret ut av spill, forklarer Thorsby og viser frem noen tall.

Siden første nyre ble overført ved Rikshospitalet i 1956, har aktiviteten steget til værs. Nyrer flys over landegrenser som aldri før, og andre organer følger etter. Lever, lunge og bukspyttkjertel. Det finnes knapt nok grenser for hva som kan byttes ut.

– Dette er blitt en global virksomhet og Rikshospitalet er i verdenstoppen, med 425 transplantasjoner i 2004, sier Thorsby, som oppfordrer alle i salen til å spre følgende budskap: Etter vi dør, har vi ikke bruk for organene våre.

– I mellomtiden forskes det mye på bruk av griseorganer, sier Thorsby.

En kritisk røst reises. Har man ingen etiske skrupler?

– Hvis jeg hadde vært gris, ville jeg mye heller blitt avlet frem for transplantasjon enn for slakt, repliserer Thorsby.

A/S Blod

Neste taler er overlege Torstein Egeland, som skal snakke om stamceller og blod.

– A/S Blod er nesten som en vanlig bedrift. Beslutningene tas i styret, som i dette tilfellet er miljøet i benmargen, sier Egeland.

A/S Blod produserer vanligvis blodceller, men nå vil forskerne at bedriften også skal utvikle nerveceller.

– For å få til det må vi finne et annet styre. Her ligger det store muligheter for behandling av nerveskader, men det krever forskning. Forskning, forskning og forskning, sier Egeland, til salens applauderende bifall.

Kringle og kondomer

I pausen treffer vi noe så uventet som tre russ fra Kristelig Gymnasium (KG). Hva i all verden gjør de her på russetidens første dag?

– Vi er interessert i immunologi. Hvorfor ellers? spør Katrine Wirgenes.

De er der med kjemiklassen. Katrine kan dessuten fortelle oss hva immunforsvaret driver med

– Det dreper virus og sånn, sier hun og tar et jafs av sitt medbrakte eple.

Vennene Anniken Nyhus og Lars Dalan foretrekker søtsaker. De står i kø for å få noe så nedbrytende som gratis kringle og twist. Planen for å komme gjennom russetiden med et styrket immunforsvar har de allerede klar.

– Sove mye, sier Anniken.

– Bruke kondomer, sier Lars.