Langt inni granskauen

Medisinstudent Magnhild Oftedal flytter inn i en hytte i skogen, og bytter ut kaffe-latté med utedo.

– Det er langt hit ... ?

– Ja. Foreldrene mine er redde for at jeg skal bli litt sær, sier en lattermild Oftedal.

Vi kjører forbi mange hus, blokker – og nå trær. Det er en halvtime siden vi forlot Universitetet i bil.

Om noen dager flytter Oftedal og en venninne inn i hytta som etterhvert kommer til syne ved enden av grusveien.

– Det er ørretvann like i nærheten og herlig ro i skogen, sier Oftedal.

Etter å ha bodd nesten fem år i Oslo fikk hun lyst til å prøve noe nytt.

– Vi har et rom nærmere byen i beredskap. Blir det for tungvint å bo her ute kan vi bare flytte innover igjen, sier hun.

Hun tror også de kommer til å kjøpe seg bil etterhvert. En times sykkeltur til forelesninger blir i lengste laget.

Den eneste villmarksopplevelsen hyttetomten byr på i dag er et ekorn som stjeler mat fra naboens fuglebrett.

– Det er ikke så koselig her nå, for de holder på å isolere hytta. Det var visst iskaldt her i fjor vinter, sier Oftedal og bærer ved.

Utedo er det selvfølgelig, men innlagt vann og strøm gjør boforholdene noe mer siviliserte.

– Vi fikk tilbud om å bo her gratis av en kamerat av en kamerat av meg. Så hvorfor ikke? spør Oftedal.

Og ja. Hun betegner seg selv som friluftsmenneske.

Hytte på Lilloseter

Pris: Gratis. 700 kroner i måneden for rommet i byen.

Mobildekning: Halvgod

Avstand fra Blindern: 30 minutter med bil.

Areal: Circa 50 kvadratmeter.

Fordeler: Å prøve noe nytt. Å slippe alt stresset i byen.

Ulemper: Tungvint å komme seg til og fra forelesningene.

Er

du lei av å betale husleie i dyre dommer, kan du gjøre som Cecilie

Lyngstad: Bo i tjuvlånt hjem.

– Det bor syv katter og 15 mennesker her, sier Lyngstad.

Hun okkuperer en bygård i Oslo sentrum. I bakgården har okkupantene

malt og pusset opp. Veggene er fulle av grafitti og politiske slagord.

– Husker du han som sendte eksploderende øl til Stortinget? spør

Lyngstad.

–

... ?

– Det var en sånn en, sier hun og holder frem en flaske med noe

som iallfall ligner på øl.

Vi går inn i leiligheten hennes.

– Han bor her sammen med meg, sier hun.

Lyngstad har vært med fra begynnelsen. Hun og en gjeng andre ble intervjuet

i Universitas da de for to år siden okkuperte gården. Siden den

tid har de pusset opp og gjort stedet levelig.

– Også er det malt blått hav på gulvet, sier Cecilie,

og peker på det blåmalte bjelkene vi står på mens hun

kaster en av kattene på dør.

– Og der er øyene hvor møblene står, sier hun.

Hun forklarer at det er et resultat av en blanding av kreativitet og nødvendighet.

– Maling er dyrt vet du, sier hun.

En del av de som var med på okkupasjonen har flyttet videre. Nye har

kommet til. Når de skal flytte inn, stemmer alle som allerede bor i gården

på hvilken av kandidatene som skal få leiligheten.

– Hva er kriteriene?

– Det er viktig at vedkommende er i bolignød. Dessuten ser vi

etter folk som har tilhørighet på venstresiden, sier hun.

Tv-en surrer i bakgrunnen.

– Betaler du lisens?

– ...

– Hva?

– Ikke skriv det\'a.

Gård i Hausmannsgate

Pris: 500 kroner per måned til felleskassen

Mobildekning: Meget god

Avstand fra Blindern: Et kvarter med sykkel eller 25 minutter med trikk.

Areal: En hel bygård

Fordeler: Samholdet. Alle hjelper hverandre, og stiller opp.

Ulemper: Bråket fra veien, og at det er kaldt om vinteren.