Lekeonkel

Roger Kurlands roman

Lekestue fra 1997 har blitt filmatisert, og sendes nå på NRK hver søndag.

– Jeg synes serien ble veldig fin, men det er en helt annen måte å fortelle på, sier han.

Lekestue handler om en fyr som bor i kollektiv med vennegjengen fra Lørenskog, mens hans jobber i studentbarnehage og studerer ved Universitetet.

– Historien er delvis selvbiografisk. Fifty-fifty mellom fakta og fiksjon, sier Kurland.

Han har selv hovedfag i litteraturvitenskap med fortellerteori og adaptasjon som spesialfelt.

Best fest på psykologi

Både hovedpersonen i

Lekestue og Kurland selv ventet på å komme inn på profesjonsstudiet i psykologi.

– Jeg ga opp da jeg hørte at ventetiden var to år, sier han.

Kurland mener han lærte mer psykologi av å jobbe i barnehage, enn ved å ta grunnfaget. I hvert fall i praksis.

Men om han likte det litterære studiet bedre enn det psykologiske, var det annerledes med festene.

– På psykologi skjedde det i hvert fall noe, mens på nordisk var det dødt, sier han.

– Var du en ivrig festdeltaker?

– Det var faktisk jeg som fant navnet til festforeningen på psykologi, Libido, sier Kurland.

Muslimsk romanse

Den indiske jenta Kurlands hovedperson forelsker seg i, er i tv-adaptasjonen byttet ut med en Koreaner, uten at Kurland bryr seg.

– Hun gikk på grunnskolen med meg, sier han.

– Men dere var aldri på date?

– Nei, men jeg trengte henne i romanen for at hovedpersonen skulle oppføre seg som en gentleman. Det blir dårlig kjærlighetshistorier av å skildre bysjekking på fylla.

– Som one-night-stands?

– Ja. Jeg forsvarer ikke nødvendigvis den muslimske kulturen, hvor faren kontrollerer døtrene sine. Men det finnes positive aspekter ved det også. Ikke minst romantiske, sier Kurland.

Lå i koma

For fire år siden ble Kurland påkjørt da han syklet i Bislettkrysset.

– Kameratene mine visste at jeg hadde vært utsatt for en ulykke, men ikke at jeg hadde ligget i koma i tre uker. Så når de spurte meg hvor jeg hadde vært den siste tiden, svarte jeg i Danmark og Sverige. Jeg var faktisk ikke klar over at jeg hadde vært borte selv. Utenlandsturen foregikk bare i drømmeland.

Kurland måtte lære seg å gå og snakke på nytt. Han har blitt fortalt at det var en tøff kamp, men husker ikke så mye selv.

– Kortidshukommelsen ble skadet. Jeg ble oppfordret til å skrive dagbok, men likte ikke tanken. Jeg syntes ikke det skjedde noe spennende. Når jeg leser dagboknotatene i dag, ser jeg at jeg tok feil, sier Kurland.

– Har ulykken ødelagt for din karriere som forfatter?

– Det får vi svar på i mars. Da gir Cappelen tilbakemelding på tredje utkast.

– Hva handler den nye romanen om?

– Om hvorfor jeg valgte å studere psykologi, om videregående og grunnen til at jeg aldri tok sertifikat, sier Kurland.