Med innsiden ut på Blindernuka

– Å nei! Jeg har ødelagt «myggen» min!

En revyspiller løper frustrert rundt med mikrofonhodet i den ene hånda, og en ledningsstump i den andre. Om ti minutter går teppet opp. Et lite rush av panikk brer seg backstage. Benedicte Sebjørnsen, fersk på «Bruket» og sminkør, smører skuespillerne inn med brunkrem. Mascarakoster og rougebørster viftes frenetisk rundt på øyevipper og kinn.

Dugnad

Inne i salen sitter publikum klare. Bakerst sitter flere av beboerne på Blindern Studenterhjem, de har kommet for å heie fram sine egne. Også Benedicte rekker å benke seg sammen med «samboerne» i det første skuespiller entrer scenen.

– Det er en stor dugnad. De aller fleste som bor her er engasjerte på en eller annen måte, slår hun senere fast på sitt eget «Midtscpiel» hvor hun har invitert venner til en hyggelig prat og en øl før festen sparkes i gang for alvor.

Noen skal jobbe i en av barene i løpet av kvelden, noen skal være vakter, andre er så heldige å ha fri. Alle er de ivrige etter å fortelle hvor bra det er å bo på studenthjem, hvor gøy det er med UKA, og hvor mye de har jobba med den.

Party party

Etter hvert beveger flokken seg ned i kjelleren, hvor et betydelig antall mennesker har samlet seg i «Casino bar» for å spille poker, blackjack og rulett. Lokalet er pyntet i passende prakt med rød velour og grønn bordfilt. Det klirrer i sjetonger og flapper i kort, her er det mulighet til å både vinne og tape.

Fra «Disco Bar» lyder raske ska-rytmer. I det vi går inn døra slår lukta av gledessvette imot oss. Dansegulvet er fullt av mennesker som danser, sammen og alene, og Benedicte kaster seg inn i mengden. Det er trønderbandet Hopalong Knut som er på besøk.

– Må vi synge på trøndersk?!, brøler en fornærmet fra salen.

– «De e laaavtrøøøøøøøøkk!» brøler samme person med på refrenget to minutter senere.

Allsangen stilner aldri på Blindern Studenterhjem, og etter konserten fortsetter den på do. Innhyllet i duften av Glades Duftspray og midt i blant pissoarer står et piano med en flokk studenter rundt. De synger Beatles- og Beach Boys-sanger, og overdøver alle andre lyder som er naturlige på en do.

Klokka fire på morgenkvisten strømmer Backstreet Boys samlede ballader ut av høyttalerne. De fleste tar hintet og legger turen hjem, enten for å legge seg eller for å forlenge festen på nachspiel.

Søl

Det blir fort morgen. Etter altfor lite søvn, er det om å gjøre å komme seg ned i kantina før den stenger klokka ti. Til å jobbe med revy nærmest døgnet rundt, med tilhørende lite søvn, ser de fleste uforskammet freshe ut. Hadde det ikke vært for skvalping av appelsinjuice og majones på gulvet, skulle man tro at det var en helt vanlig dag. Over brødskivene oppsummeres gårsdagen.

– Jeg er helt skutt! sier Karsten S. Gundersen, som har hatt ei slitsom natt som vakt.

– I natt skal jeg jobbe til tolv. Så det blir ikke noe festing på meg i kveld, melder Benedicte Sebjørnsen. De andre ved bordet slutter brått å tygge, før de bedende bryter ut:

– Jooo, kom igjen da!

Mens vakten Karsten kan luske opp på rommet sitt igjen og ta igjen litt søvn, venter mindre fristende oppgaver på andre. Et klissete gulv, skrukkete bordfilt og plastkrus i stabler venter i kjelleren. Om syv timer fylles lokalet med nye gjester.