Norsk på serbisk

24. februar 2008, dagen Kosovo erklærer sin selvstendighet fra Serbia, får studentene ved skoler og universiteter over hele Serbia fri. Med gratis tog og buss blir de fraktet inn til hovedstaden. Til sammen er 200 000 samlet i gatene for å demonstrere under parolen «Kosovo er en del av Serbia». Foran den storslagne Sant Sava-kirken i sentrum av byen samles horder i bønn. Litt lenger nord i byen er en mindre gruppe i ferd med å skape voldsomme opptøyer.

– En grossistsønn fra ytre Enebakk bestemte seg på begynnelsen av nittenhundretallet for å opprette en fabrikk for eksklusiv sjokoladeproduksjon.

Et par dager senere, i et klasserom i tredje etasje på Filologisk fakultet ved Universitetet i Beograd, sitter 25 ungdommer bøyd over pultene i dyp konsentrasjon. Det er norskdiktat for studentene på tredje året i skandinavisk språk og litteratur.

Uten håp for Serbia

– Du lurer sikkert på hvorfor studenter velger å studere språk som norsk. Jeg tror det ofte er et negativt valg. Man tenker: Jeg er ikke flink nok i realfag. Statsvitenskap og historie er kjedelig og meningsløst. Engelsk og tysk forstår alle uansett. Dermed står skandinaviske språk igjen som passe interessante og sære.

Det er læreren deres, professor Ljubisa Rajic, som snakker. Han har rukket å bli en legende blant studentene i Beograd. Det var han som ledet an i studentdemonstrasjonene da Milosevic ble president i 1989. I tillegg er han blitt et kjent navn og ansikt i Norge etter at han rapporterte til norsk presse fra krigen i Jugoslavia. Nå ser han mørkt på fremtiden til det serbiske folk.

– Studenter i Serbia er desillusjonerte. Mange tenker at det ikke nytter uansett hva de gjør. Arbeidsløsheten er på over 20 prosent. Studenter tenker at de like godt kan studere noe interessant og ubrukelig.

Nynorskveke

Litt senere på dagen samler en gruppe studenter seg for å høre fjerdeårsstudenten Ana Stanicevic fortelle om norsk språkstrid. Anledningen er «nynorskveke». På perfekt norsk forteller Ana om dialekter, norsk mållag og Ivar Aasens sagnomsuste reise rundt i bygdenorge.

Etterpå er Ana godt fornøyd med både presentasjonen og oppmøtet.

– Jeg får ofte spørsmål om hvorfor jeg valgte å studere norsk, og jeg synes alltid det er like vanskelig å svare på det. Jeg har alltid hatt en sterk lidenskap for Skandinavia, og da spesielt Norge. Språket, kulturen, historien – alt tiltrekker meg enormt. Og så har jeg stor sans for nordmenn.

Ana er heldigere en de fleste serbiske studenter på sin alder. Skoleåret 2005 tilbrakte hun og to venner, Stefan Savicz og Alexandra Vucurevic, på Nansenskolen på Lillehammer. Dette ene året i Norge førte til at utferdstrangen ble sterk.

– Vi vil ha de samme mulighetene som ungdom fra andre land til å reise, utforske, oppleve andre kulturer. Vår generasjon vil være en del av det internasjonale samfunnet. Vi er kosmopolitter.

Drømmen om Björk

Samme kveld sitter Ana og Stefan hjemme hos Stefan og snakker om musikk. Ana er Björk-fan, og mest av alt drømmer hun om å se artisten live. Det så ut til at drømmen skulle gå i oppfyllelse da det ble annonsert at Björk skulle spille på Roskilde-festivalen i fjor sommer. Ana var tidlig ute med å kjøpe billetter, men det ville seg ikke likevel: Danmark utsteder konsekvent ikke visum til serbere. Det var derfor stor jubel da det ble annonsert at Björk skulle spille på Exit, en av Øst-Europas største musikkfestivaler i Novi Sad i Serbia. Men i slutten av februar holdt Björk en konsert i Tokyo, hvor hun dedikerte sangen «Declare independence» fra sitt nyeste album til Kosovo. Arrangørene av Exit-festivalen avlyste konserten til Björk umiddelbart.

– Jeg ble veldig skuffet over Björk. Hun gjorde noe utrolig dumt. Det er greit nok at hun ikke kan noe som helst om situasjonen her, men da burde hun også la være å uttale seg på den måten. Jeg skjønner godt at arrangørene ikke vil at hun skal komme til Exit, sier Ana.

– Hva blir det neste?

Alle tre ildner opp når samtalen dreier inn på Kosovos selvstendighetserklæring.

– Reksjonene som kom i etterkant av erklæringen er et resultat av uttallige kameler som det serbiske folket har vært nødt til å svelge opp gjennom historien, sier Alexandra bestemt. Hun mener at de som støtter Kosovos selvstendighet har lite eller ingen forståelse for områdets historie. Ana er enig:

– Kosovo er en viktig del av Serbia som betyr mye for oss serbere, både historisk og kulturelt. Hele verden med USA i spissen har alltid rottet seg sammen mot Serbia. Landet vårt er sakte men sikkert i ferd med å gå i oppløsning, i det ulike deler stadig bryter ut. Forrige gang var det Montenegro vi mistet, denne gangen er det Kosovo. Hva blir det neste? sukker hun, før hun avslutter:

– Men nå må jeg nesten komme meg hjem. Jeg skal nemlig tidlig opp i morgen for å lage en presentasjon om Jon Fosse.

• Av Universitetet i Beograds nesten 80 000 studenter, studerer 8000 språk.
• Av disse er det 300 som studerer skandinavisk språk og litteratur, de aller fleste med fordypning i norsk.
• Så mange som 80 prosent av dagens unge studenter har aldri vært utenfor Serbia. Dette skyldes både at serbere stiller særdeles dårlig i forhold til å få visum til andre land, samt at de færreste har nok penger til reise og opphold.