Ordkrig om «Paradise»
Det glinser i polerte lakksko. Slipsknuter er jekket så høyt at de stanger mot adamseplet. Det kan umulig være behagelig, men så leker vi ikke advokat heller!
I går gikk Tromsø ut av konkurransen. I dag skal Oslo stange hodene mot Bergen. Det er klart for finale i den norske prosedyrekonkurransen.
Alle reiser seg. Dommerpanelet, med høyesterettsdommer Karin Bruzelius i spissen, entrer rommet. Bruzelius nikker anerkjennende. Man kan sette seg. Man setter seg. Vi er i den gamle festsalen på jussen. Ned fra taket dingler en lyskrone selv Mille-Marie Treschow kan misunne jusstudentene.
– Are there any objections to the composition of the panel? spør Bruzelius.
Det er det tydelig at ingen har. En annen ting som blir tydelig, er at dagens rettssak skal foregå på engelsk. Great.
Det er Bergen, eller u-landet med det rare navnet, som saksøker Oslo, eller i-landet Paradise. Paradise er beskyldt for brudd på importloven til Verdens handelsorganisasjon, WTO. Bergen som begynner prosesjonen.
– Ærede dommer, begynner Thomas Øvestad, på bergensk-engelsk.
Videre følger en monolog proppfull av paragrafer og punkter. Sporadisk drikkes det vann. Dommerne sitter med et alvorlig uttrykk i ansiktet og noterer i viktige papirer. Så gir Øvestad ordet til sin fiktive advokatkollega og reelle medstudent Iver Strandenes.
– Ærede dommer og medlemmer av panelet, begynner han, før en ny kvarterlang monolog følger.
Ærbødig
Øvestad har begynt med «ærede dommer» og Strandenes har høynet til «ærede dommer og medlemmer av panelet». Det skal bare mangle at ikke Oslo overgår dette:
– Kjære dommerpanel og aktede kolleger, innleder Oslolagets Geir-Arne Borgerstrand.
Underveis i prosedyrene stiller dommerne kritiske spørsmål:
– Hvordan har du kommet frem til dette? spør dommeren Asbjørn Jessen Dølvik, som har overtatt talerstolen etter Borgerstrand.
– Deres eksellense, det er et faktum, sier Dølvik, og referer til flere saksdokumenter.
Bruzelis gir aksept.
– Your exellence. Paradise is not the bad guys here, sier Dølvik og forsvarer Paradise i en duplikk, som er et slags motsvar på en replikk.
Pauseprat
Så er det pause. Dommerne skal fatte sin beslutning. Døvik er usikker på hva de vil lande på.
– Tror ingen ting, men vi har en fair sjanse, sier Dølvik, og må medgi at Bergen var dyktige.
Men Bergen sin fanklubb er klare i sin sak:
– Begge gjorde en bra innsats, men Bergen var best, konkluderer Anne Marie Prestjord i fanklubben til bergenserne.
Fanklubben på åtte personer består av familie og venner.
Inne igjen gnir advokatspirene seg i svette hender. Kroppsspråket sier det talespråket ikke sier; under huden sitrer nervene. Så reiser alle seg. Og blir stående. Noen visker. Dommerne kommer. Alle setter seg.
– Dette har vært vanskelig stoff, medgir dommer Bruzelius.
– Dessverre kan bare ett lag vinne: Oslo skal videre.
I den ene siden av salen glises det. I andre enden av salen er det mer dyster stemning.
Skuffet
– Dette er en stor ting for en fattig jusstudent! Det utrolig, utrolig gøy! Vi har kommet dit vi vil! sier en lykkelig Dølestad.
– Hva var utslagsgivende?
– Veilederne, spøker veilederen.
– Tror vi var med advokatiske og mer muntlige, sier Borgerstrand.
Bergen synes det er greit å tape mot hard motstand.
– Ikke noen bitter følelse, sier Øvestad.
